Tore K. Kvien hedret med St. Olavs Orden

H.M. Kongen har utnevnt professor Tore K. Kvien til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Kvien får utmerkelsen for sin innsats innen revmatologi.

Bildet kan inneholde: samfunnet, begivenhet, team, dress, business.

F.v. administrerende direktør Anders Mohn Frafjord, Tore K. Kvien og kansellisjef Mette Tverli, alle ansatt ved Diakonhjemmet sykehus. Foto: Martine Frich.

Dekorasjonen ble overrakt under et arrangement på Diakonhjemmet sykehus tirsdag 8. oktober, og det var en stolt revmatolog som mottok sin hedersbevisning.

− Jeg opplever dette som en anerkjennelse for at jeg har bidratt med noe viktig til faget revmatologi både i sykehuset, Universitetet, nasjonalt og internasjonalt. Og ikke minst tror jeg at arbeidet som er nedlagt i løpet av alle disse årene innen forskning og klinikk, har bidratt til bedre diagnostikk og behandling av mennesker med revmatiske sykdommer. Jeg opplevde at dette ble bekreftet da jeg ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Revmatikerforbund i september, sier Tore K. Kvien.

Fra sengepost til poliklinikk

Kvien har vært professor ved UiO siden 1997. Han ledet revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus fra 1994 og frem til 10. september i år. Kvien, som fylte 70 år
5. august, har vært en ledende kapasitet innen revmatologi i en årrekke. Han har sett fagfeltet ta kvantesprang de siste tiårene.

− Da jeg startet som assistentlege på Sørlandets Revmatismesykehus i 1976 hadde vi 119 senger. Ingen pasient var innlagt i mindre enn fire uker. I dag er revmatologi i hovedsak et poliklinisk fag. Ved Diakonhjemmet har vi seks revmamedisinske senger med en gjennomsnittlig liggetid på to dager, og et poliklinisk senter for ortopedi og revmatologi (SOR) med cirka 50 000 konsultasjoner hvert år, forteller han.

Behandlingsstrategi og målstyring

De siste 20-25 årene er det utviklet tydelige behandlingsstrategier for en rekke revmatiske sykdommer. Disse er basert på tidlig diagnose, tidlig igangsetting av sykdomsmodifiserende legemidler, tett oppfølging av pasientene (målstyring) og justert behandling hvis målene ikke nås.

− Introduksjonen av biologiske legemidler har hatt spesielt stor betydning. Medikamentene var svært kostbare da de først kom på markedet i 1999-2000. Med økende tilgang til biotilsvarende legemidler fra 2014 er prisene blitt redusert dramatisk. Resultatet er at biologisk behandling i dag er tilgjengelig for langt flere pasienter, sier Kvien.   

Norge har vært et foregangsland når det gjelder å ta i bruk biotilsvarende legemidler. Sammenlignet med originallegemidlene har besparelsene vært i størrelsesorden 70-80 prosent årlig. Kvien ledet den berømte NOR-SWITCH-studien, som fastslo at bytte fra et originalt biologisk legemiddel til et biotilsvarende var like effektivt og trygt som behandling med originallegemidlet. Resultatene har hatt stor internasjonal innflytelse på praksis rundt slikt bytte.

Nærmest uoppnåelig anerkjennelse

I Instituttledelsens anbefalingsbrev til Kongehuset, viste daværende instituttleder Ivar P. Gladhaug til at Kvien har vært helt sentral i oppbyggingen av sitt forskningsområde både ved Diakonhjemmet sykehus og Det medisinske fakultetet.

«Tore Kvien er en av forskerne med høyest anerkjennelse innenfor muskel-skjelettfeltet nasjonalt og internasjonalt. Han har en imponerende vitenskapelig karriere, som med tydelighet viser hans akademiske tunge internasjonale posisjon; 535 vitenskapelige publikasjoner, 15 bokkapitler, 53921 siteringer (Google Scholar), 105 i H-indeks. Alt imponerende høyt, og som anses nærmest uoppnåelig for de fleste forskere», står det i brevet.

Kvien opplever også selv at forskningsmiljøet har lyktes i sine satsinger:

− Sammen med en gruppe postdoktorer og seniorforskere har vi rekruttert unge talentfulle personer – både leger og andre profesjonsgrupper – som har gjennomført og levert resultater av høy kvalitet med stor relevans for pasientbehandlingen. Mange av disse forskerne jobber nå i delte stillinger som klinikere og forskere. Dette bidrar til implementering av evidensbasert klinisk praksis. I starten gjennomførte vi primært kohort-studier, som etter hvert fokuserte på mange diagnoser. I dag er fokuset i økende grad randomiserte kontrollerte effektstudier av de nevnte behandlingsstrategiene, sier han.

Høy produksjon i et godt miljø

Under Kviens ledelse har Revmatologisk avdeling de siste 10-15 årene hatt 60-70 årlige publikasjoner i PubMed-indekserte tidsskrift. Nesten halvparten har vært i nivå 2-tidsskrifter, og med internasjonale medforfattere. Om lag 40 ph.d.-kandidater har utgått fra avdelingen de siste tolv årene.

Kvaliteten på forskningen gjenspeiles i at avdelingen har hatt status som EULAR Center of Excellence siden 2008 basert på sin forskningsproduksjon. 

– Det har vært noen milepæler. Avdelingen fikk regionfunksjon i 1994, jeg ble ansatt som professor i 1997, og første doktorgrad skjedde samme år. Senere har miljøet ekspandert både med hensyn til forskning og klinikk. I dag har avdelingen fem professorer, og et nytt professorat er under tilsetting. Jeg tror styrken vår ligger i at vi har et veldig godt forskningsmiljø, der alle forskerne på ulike nivåer vil hverandre vel, sier Kvien.

Populær underviser

For en professor er undervisning en sentral del av jobben. Kvien har undervist medisinerstudenter om revmatologi og bevegelsesapparatet med både forelesninger, seminarer og gruppeundervisning. I det nevnte anbefalingsbrevet heter det også at:

«Kvien er en dyktig og populær underviser, som får meget gode tilbakemeldinger fra studentene. Han har vært spesielt opptatt av pasientperspektivet både i forskning og undervisning. Kvien har veiledet 25 doktorgradskandidater til en ph.d. - og er fortsatt aktiv med veiledning av 6 kandidater. Han har satt fakultetet på kartet i internasjonal sammenheng».

- Jeg synes det har vært inspirerende å undervise. Mange av klinikerne i avdelingen har også medvirket i smågruppeundervisning og når studentene har hatt klinisk praksis. Studentundervisningen har gjort det mulig å rekruttere talentfulle personer til forskning. Studentene har ofte startet som assistenter i kliniske forskningsprosjekter, for deretter å bli noen av våre beste ph.d.-stipendiater og senere postdoktorer, seniorforskere og professorer, sier Kvien.

Ingen «7. far i huset»

UiO-tilknytningen har vært viktig også for Kviens internasjonale posisjon. Han kan vise til fremragende akademiske posisjoner internasjonalt både som president for den europeiske revmatologiorganisasjonen EULAR fra 2005-2007, og som hovedredaktør i verdens ledende revmatologitidsskrift, Annals of the Rheumatic Diseases, fra 2008-2017.

- Disse og andre internasjonale verv har uten tvil bidratt til å bygge internasjonale nettverk som har kommet både forskere og klinikere til gode, fastslår han.

1. januar 2020 trer Kvien inn i ny rolle som professor emeritus. Selv om han trapper betydelig ned, vil han fortsette å holde foredrag på internasjonale møter og kongresser. Han fortsetter med noen verv i EULAR og har flere veiledningsprosjekter. Til daglig vil han fungere i en deltidsstilling ved Revmatologisk avdeling.

- Innholdet i stillingen er ikke endelig avklart, men jeg ønsker å ha oppgaver knyttet til ledelse av et par av de forskningsprosjektene jeg i sin tid initierte, som NOR-DMARD. Hovedfokuset vil være på forskning, men jeg skal ikke bli en 7. far i huset. Jeg har stor tillit til en sterk fremtid for avdelingen og føler meg trygg på at sykehusledelsen vil fortsette å prioritere undervisning og forskning.

Klinmed gratulerer Tore Kristian Kvien hjerteligst med utmerkelsen!

Kontakt

Andre medier

Emneord: Tore Kristian Kvien, St. Olavs Orden, Ridder 1. klasse, professor, revmatologi, Klinmed, Ortopedisk klinikk, Diakonhjemmet sykehus Av Eli Synnøve Gjerde
Publisert 8. okt. 2019 15:59 - Sist endret 9. okt. 2019 08:51