English version of this page

Klinmed får midler til å forske på brystkreft

Professor II Therese Sørlie med kolleger skal forske på stadier der melkegangene er fylt av kreftceller, men uten at disse har forflyttet seg ut i brystvevet. Prosjektet får i underkant av 6 millioner kroner fra Kreftforeningen.

Bilde av Therese Sørlie

Professor II ved Klinmed, Therese Sørlie, skal i gang med et nytt prosjekt hvor hun skal forske på utviklingen av brystkreft. Foto: Ine Eriksen, UiO.

Prosjektets tittel er ‘Spatial heterogeneity and breast cancer lineages in Ductal Carcinoma In Situ’. Det har oppstart våren 2022, og skal vare frem til utgangen av 2024. Prosjektet er delvis finansiert av Rose sløyfe-kampanjen, opplyser Kreftforeningen.

I dette prosjektet skal prosjektleder og professor II Therese Sørlie og medarbeiderne hennes undersøke forstadier til brystkreft. Det vil si stadier der melkegangene er fylt av kreftceller, men uten at disse har forflyttet seg ut i brystvevet.

Slike forstadier, kalt Duktalt Carcinom In Situ (DCIS), oppdages ofte ved mammografiscreening. Flere og flere kvinner får denne diagnosen.

Forskningen kan få stor betydning for hvordan man behandler pasientene

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og forekomsten øker. Sykdommen medfører en stor belastning i mange menneskers liv og på samfunnet for øvrig.

– Det er derfor viktig å få en bedre forståelse for hvordan brystkreft utvikles, fra forstadiene og til de ulike typer svulster som man ser ved diagnose, sier hun.

Forskerne i prosjektet har som mål å forstå hvilke mekanismer og biologiske prosesser som ligger til grunn for tidlig utvikling av brystkreft. De skal også undersøke i hvilken grad mikromiljøet rundt melkegangene er med på å påvirke invasjonsprosessen, det vil si når kreftcellene sprer seg ut i brystvevet, og hvilken type brystkreft som utvikles.

– Resultatene fra forskningen kan få stor betydning for hvordan man behandler pasientene, og når man setter i gang behandling, forteller Sørlie, og legger til:

– I tillegg oppnår vi bedre kunnskap om kreftutvikling på et molekylært plan som også kan hjelpe oss å forstå andre kreftsykdommer. 

Er veldig glade for støtten

– Midlene fra Kreftforeningen betyr enormt mye for oss. Vi har forsket på forstadier og utvikling av brystkreft i flere år allerede og har spennende resultater som vi nå får muligheten til å gå videre med, sier prosjektleder Sørlie, og fortsetter:

– Vi skal ta i bruk helt nye metoder og forske på biologisk materiale fra pasienter med lang oppfølgingstid. Dette gjør at vi kan se mer helhetlig på brystkreftutvikling.

Bilde av Sigbjørn Smeland
Klinikkleder ved Kreftklinikken, professor II Sigbjørn Smeland. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Klinikkleder ved Kreftklinikken, professor II Sigbjørn Smeland, kommenterer følgende til tildelingen:

– Sørlie sitt prosjekt vil gjennom ulike modellsystemer øke forståelsen om DCIS, og om hvilke som vil utvikle seg til kreft og hvilke som ikke vil det. Ved økt kunnskap, er målet at pasienter med den mer godartede varianten av DCIS kan slippe behandling som alltid innebærer en viss risiko for akutte bivirkninger og senskader, og legger til:

– Prosjektet bygger på tidligere arbeid i forskningsgruppen, og vi er veldig glade for at prosjektet får støtte fra Kreftforeningen.

Stort behov for mer presis behandling av brystkreft

Therese Sørlie forteller at behandlingen av brystkreft har blitt svært mye bedre de siste 20 årene. I dag er det slik at over 90 prosent av dem som rammes, lever fem år etter at de fikk diagnosen.

– Allikevel er det et stort behov for mer presis behandling. Ikke minst er det viktig at vi kan unngå behandling som gir mye bivirkninger hos pasientene med god prognose, sier prosjektlederen.

Personer som har DCIS, altså forstadier til brystkreft, behandles i dag med kirurgi og stråleterapi.

– Men vi mangler presise risikomarkører for denne gruppen pasienter, påpeker hun, og fortsetter:

– Vi håper at resultatene fra vår forskning kan bidra til å tidlig kunne bestemme hvilke forstadier til brystkreft som trenger behandling, og hvilke som har lav risiko for å bli en kreftsykdom i løpet av pasientenes livstid.

Den siste gruppen vil trolig ikke ha behov for behandling, og vil dermed heller ikke bli rammet av bivirkninger.

Kontakt

Emneord: Kreftforskning, Brystkreft, Therese Sørlie, Sigbjørn Smeland, Kreftforeningen Av Elin Martine Doeland
Publisert 31. jan. 2022 12:44 - Sist endret 3. feb. 2022 11:46