Vil finne et molekyl som kan bremse utviklingen av Parkinsons sykdom

Forsker Tanima Sengupta leder et av de nye lagene som er tatt opp i UiOs innovasjonsprogram SPARK Norway. Nå oppfordrer hun andre forskere som er interessert i innovasjon til å søke på programmet.

Bildet kan inneholde: smil, laboratorium, forsker, forskning, kosmetisk tannbehandling.

Forsker Tanima Sengupta. Foto: Anna Berit Wennerström.

Parkinsons sykdom er en alvorlig, progressiv nevrologisk lidelse som påvirker kroppens bevegelsesevne. Mer enn 10 millioner mennesker lever med sykdommen verden over. Fortsatt finnes det ingen medisin som kan forebygge eller behandle Parkinsons sykdom.

Sykdommen forårsakes av et gradvis tap av en type nerveceller i hjernen som produserer dopamin. Når en person får symptomer på Parkinsons sykdom, har de fleste av disse nervecellene allerede gått tapt. Frem til i dag har imidlertid forskere ikke visst hvorfor nervecellene blir ødelagt og dør.

Tanima Sengupta og kollegaer har gjort en oppdagelse som kan være en del av forklaringen. Oppdagelsen er utgangspunktet for et nytt innovasjonsprosjekt som Sengupta har startet opp med støtte fra UiOs innovasjonsprogram SPARK Norway.

– Forskningen vår viser at aldersrelatert tap av disse nervecellene ikke er noe vi må godta som en uunngåelig bieffekt av aldring. Vi kan begynne å tenke på måter å forhindre at dette skjer, forteller Sengupta. Hun er forsker ved Klinikk for indremedisin og lab fag (AHUSKIL).

Det nye innovasjonsprosjektet heter ‘Novel targets for attenuating disease progression in Parkinson’s disease’.

– Målet vårt er å finne et molekyl som kan danne grunnlaget for utviklingen av en medisin som kan bremse utviklingen av Parkinsons sykdom. Ambisjonen vår er å finne en måte å stoppe sykdomsutviklingen på, sier Sengupta, og legger til:

– Det å forsøke å gjøre noe på et så tidlig stadium av sykdomsutviklingen, er en helt ny tilnærming.

Vil finne et molekyl som kan skru av reparasjonsmekanismen i cellene

Sengupta med kollegaer fant ut at evnen til å reparere skader som oppstår på DNA i nervecellene, svekkes med alderen. Mislykkede forsøk på å reparere DNA fører til at det dannes mellomprodukter som er mer skadelige for nervecellene enn den opprinnelige skaden. Studien viser at det trolig er mellomproduktene som fører til tapet av nerveceller.

I studien fant forskerne også ut at de kunne beskytte nervecellene ved å slå av mekanismen som forsøker å reparere skaden på DNA.

– Vi fant ut at da vi slo av reparasjonsmekanismen, så var det ingen dannelse av de skadelige mellomproduktene. Og dette beskyttet nervecellene, forklarer hun.

Det er dette funnet som baner vei for en mulig fremtidig forbyggende medisin mot Parkinsons sykdom.

– Innovasjonsprosjektet handler om å finne et molekyl som kan slå av reparasjonsmekanismen i nervecellene. På den måten vil det ikke dannes giftige mellomprodukter som skader nervecellene. Finner vi et slikt molekyl, kan vi kanskje utvikle et legemiddel som kan beskytte nervecellene, forteller hun.

Sengupta og resten av laget hennes er nå i gang med å screene nær 20.000 molekyler i laboratoriet.

– Så langt har vi funnet noen molekyler som kan være aktuelle, sier den unge forskeren, og legger til:

– Vi må deretter ta funnene videre og gjennomføre flere studier for at et slikt legemiddel potensielt kan utvikles og komme på markedet.

Opplever å få god støtte fra UiOs innovasjonsprogram SPARK Norway

Tanima Sengupta hadde tenkt på å starte med innovasjon i flere år og hadde fulgt SPARK-programmet siden 2018. Da hun var postdoktor, deltok hun på flere kurs som bidro til visjonen hennes om å starte med innovasjon, deriblant kurset «Helse og innovasjon» som organiseres av UiO, NTNU og Karolinska Institutet.

Hun forteller at gruppelederen hennes, professor Hilde Loge Nilsen, var positiv til idéen fra starten av. Dette styrket troen hennes på at hun burde søke. Hun opplever også å ha fått svært god veiledning og støtte fra SPARK-teamet.

– Dette har vært en interessant og morsom prosess hvor jeg har fått tett oppfølging hele veien. Og nå er jeg her, som en ny «SPARKee», forteller hun, og legger til:

– SPARK-programmet er et veldig godt nettverk for forskere som meg som ønsker å starte med innovasjon. Jeg er nå en del av et større nettverk i Europa med svært gode ressurser. Jeg vil få tildelt en egen mentor som er ekspert på mitt fagfelt, molekylærbiologi, i tillegg til å kjenne innovasjonsprosesser godt.  

Mentoren skal følge Sengupta og laget hennes gjennom hele prosjektperioden.

– Dette er helt nytt for oss. Vi er molekylærbiologer. Det å se hvordan funnene fra laboratoriet potensielt kan bli til et nytt legemiddel blir en spennende reise, sier Sengupta.

Oppfordrer andre forskere til å søke om støtte til innovasjon gjennom SPARK

– Jeg vil oppfordre andre forskere til å søke om støtte og finansiering fra SPARK dersom de ser at prosjektene deres har et potensiale for innovasjon. Søknadsprosessen er enkel og du vil få gode råd fra SPARK teamet før og under søknadsprosessen, avslutter Sengupta.

Kontakt

  • Tanima Sengupta

Les mer

Emneord: innovasjon, SPARK Norway, Tanima Sengupta Av Elin Martine Doeland
Publisert 2. mai 2022 17:45 - Sist endret 2. mai 2022 17:45