Sindre Lee-Ødegård er lege og forsker ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Klinmed. Han er tildelt nesten 16 millioner kroner i Excellence Emerging Investigator Grant innen endokrinologi og metabolisme fra Novo Nordisk Fonden. Det er en dansk stiftelse som støtter vitenskapelige, humanitære og sosiale formål.
– Å motta en så betydelig sum med prestisjetunge forskningsmidler er en fantastisk anerkjennelse av årevis med tungt arbeid på et viktig tema, sier Lee-Ødegård.
Tildelingen er gitt til prosjektet «Type 2 diabetes mellitus in migrant south Asians: Pathophysiology, phenotypes and management».
Innvandrere fra Sør-Asia spesielt utsatt for diabetes type 2
I prosjektet skal han se på mekanismene bak utviklingen av diabetes type 2 hos innvandrere fra Sør-Asia. Dette er en gruppe som er spesielt utsatt for å få sykdommen.
Ifølge Lee-Ødegård utvikler de diabetes type 2, fem til ti år tidligere enn nordmenn. Ofte utvikler de også mer alvorlige komplikasjoner av diabetes til tross for mer intens behandling. Dette gjelder særlig når de lever i land med en vestlig livsstil og mer kaloririk mat.
– I prosjektet vil vi forbedre diagnostikk, forebygging og behandling av diabetes type 2 hos personer fra Sør-Asia. I tillegg vil vi øke vår forståelse av diabetes type 2 generelt, sier han.
– Denne tildelingen gir oss en mulighet til å utforske viktige vitenskapelige spørsmål rundt overvekt og diabetes type 2. Prosjektet kan bidra til å utvikle persontilpasset medisin og bedre behandling av sykdommen i fremtiden, legger han til.
Det er fortsatt mye vi ikke vet om diabetes
Diabetes type 2 er en kronisk sykdom med en viktig genetisk komponent, hvor blodsukkernivået i kroppen er for høyt. Det er den vanligste formen for diabetes og utløses ofte av overvekt og mangel på aktivitet.
Diabetes kan skade øynene, nyrene og nerver, og føre til hjerneslag eller hjerteinfarkt. Sykdommen er en økende belastning på helsevesenet.
– Vi vet at trening, kosthold og medisiner kan forbedre diabetes type 2, men det er mye vi ikke vet. Vi har ingen kur mot sykdommen, vi kan ikke forutsi hvem som vil få komplikasjoner, og vi kan enda ikke utføre persontilpasset medisin, forteller Lee-Ødegård.
Unik pasientgruppe som er lite studert
Til tross for at innvandrere fra Sør-Asia har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 har det vært få studier som utforsker sykdomsrisikoen hos denne gruppen.
– Denne gruppen kan gi oss ny innsikt i forståelsen av sykdommen, men er sterkt understudert. Siden de er spesielt utsatt gir de oss en unik mulighet til å identifisere nye mekanismer involvert i diabetes type 2, sier Lee-Ødegård.
Han og kolleger skal sammenligne data fra unge innvandrerkvinner fra Sør-Asia med unge nordiske kvinner, som alle tidligere har hatt svangerskapsdiabetes.
– Tidligere svangerskapsdiabetes gir høy risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet, så dette er en unik pasientgruppe, forklarer han.
Skal undersøke det metabolske samspillet mellom organer og vev i kroppen
I prosjektet skal Lee-Ødegård og kolleger undersøke hvordan forskjellige vev i kroppen kommuniserer med hverandre når man utvikler diabetes type 2.
– Dette prosjektet er betydningsfullt fordi det fokuserer på det metabolske samspillet mellom organer og vev i kroppen, og hvordan dette samspillet påvirkes under utviklingen av diabetes type 2, sier han.
Han forteller at det er økende indikasjoner på at noen faktorer, inkludert fettstoffer, proteiner og små molekyler fungerer som signaler mellom organer og vev.
– Kroppen kommuniserer med seg selv via et svært komplisert signalnettverk. Det kan gå galt i utviklingen av diabetes type 2. Det sanne omfanget av slike faktorer er enormt og må undersøkes nærmere, sier han.
Bruker avanserte metoder for å få et detaljbilde av diabetes type 2
Forskeren skal bruke en flerlags-tilnærming for å undersøke tematikken. Slik kan han kartlegge hele den molekylære prosessen bak utviklingen av diabetes type 2.
– For å virkelig forstå diabetes type 2 må vi analysere så mange gener, molekyler og proteiner som mulig for å få et detaljbilde av sykdommen. Da trenger vi metoder som genomikk, epigenomikk, proteomikk, lipidomikk og metabolomikk.
Han sammenligner metodene som de ulike lagene i en løk.
– Hvis diabetes er «løken» skal vi utforske hvert lag av denne i prosjektet, altså hver «omikk». Vi bruker de nyeste metodene til å måle så mye som mulig, sier han.
Vil også måle effekter av ulike behandlinger
Han skal også se på effekten av ulike behandlinger for diabetes type 2. Det gjelder både livsstils-intervensjoner og forskjellige medisiner.
– Vi skal sammenligne «løklagene» mellom sør-asiater og nordmenn, før og etter ulike behandlinger. Så skal vi se på effektene av disse. Vi forventer at denne forskningen vil føre til nye og bedre strategier for å både forebygge og behandle diabetes, forklarer Lee-Ødegård.
Målet er å komme ett skritt videre mot persontilpasset medisin for pasienter med diabetes. Da kan man tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient.
– Det er 537 millioner voksne som nå har diabetes verden over, og ytterligere 541 millioner som er i risiko for å utvikle diabetes. Vi trenger desperat nye tilnærminger innen både forebygging og behandling, sier han.
– Vi bruker en unik pasientgruppe og en flerlags-tilnærming med enorme datasett. Det vil være stor sannsynlighet for at vi får interessante resultater. Disse kan vi bruke til å utforme nye terapeutiske intervensjoner mot diabetes type 2, og persontilpasset medisin i fremtiden, avslutter han.
Kontakt