Det er ti år siden medisinen Xofigo ble godkjent som behandling for prostatakreft med spredning. Like etter ble selskapet til Øyvind Bruland og makker Roy Larsen, Algeta, solgt til tyske Bayer for hele 17,6 milliarder kroner.
Algeta regnes å være den største suksessen innen farmasøytisk forskning og utvikling i Norge i nyere tid. De to gründerne fikk også UiOs Innovasjonspris i 2014.
– Øyvind Bruland har vært en moderne pioner innen medisinsk innovasjon i Norge, fra basalforskning til klinikk og ikke minst klinisk bruk. Innovasjon har i etter hvert blitt et tydeligere oppdrag for institusjonene, og UiO bygger nå opp støtteapparatet for hele innovasjonsløpet. Bruland har nok måttet gå mye av veien selv og møtt motbakker, men også lykkes formidabelt med imponerende innsats, sier instituttleder Dag Kvale.
Sterk nok mot kreftceller, men svak nok til å ikke ødelegge vevet rundt
Bruland og Larsen har hele veien fokusert innsatsen sin mot kreft med spredning. Det er spredningen som tar livet av flest kreftpasienter, og er den viktigste kliniske utfordringen innen kreftbehandling i dag.
– Vi oppdaget at den eksisterende behandlingen mot spredning til skjelettet fra prostatakreft ga altfor upresis og bivirkningstung stråling. Vi ville finne noe som var sterkt nok til å skade kreftcellene lokalt, men svakt nok til at det ikke ødela det friske vevet rundt, forklarer han.
Resultatet ble Xofigo, et radioaktivt legemiddel som dreper kreftceller ved hjelp av alfa-stråling. Det er et bensøkende stoff som, etter intravenøs injeksjon, styrer en kraftig og målrettet stråling der hvor kreftcellene vokser, mens resten blir skilt ut av kroppen.
Må finne et udekket klinisk behov
Ifølge forskningsmagasinet Apollon, er Xofigo første gang et norsk behandlingsprinsipp mot livstruende kreftsykdom har gått hele veien fra idé, via dyremodeller til godkjennelse av internasjonale helsemyndigheter for salg over hele verden.
For Bruland handler innovasjon om å få ideer fra laboratoriet og utvikle dem slik at de kommer pasientene til gode. For at en idé skal være realistisk nok til å gi et nytt kreftlegemiddel må man finne et udekket behov, ha støtte og aksept fra klinikere og tørre å gå mot strømmen.
– Du må se et udekket klinisk behov og prøve å lage en ny behandling. Jeg har sagt dette før, men man må se det mange har sett, og forstå det ingen andre har forstått. Da blir det innovasjon, sier han.
Utvikler en ny legemiddelkandidat mot metastaser fra eggstokkreft og tarmkreft
Dette er også hva han og Larsen gjør i sitt tredje selskap, Oncoinvent. Selskapet forsker frem en ny legemiddelkandidat innenfor radiofarmasi, Radspherin.
Denne gangen er det metastaser fra eggstokkreft og tarmkreft som er målet. Radspherin injiseres inn i bukhulen etter at leger kirurgisk har fjernet all synlig spredning, og skal forhåpentligvis bidra til at det kirurgiske inngrepet øker sjansen for overlevelse. Legemiddelet testes nå i to ulike kliniske studier.
– Det er ingen konkurrerende produkter på vei til denne pasientgruppen, som vi kjenner til. Det er et stort udekket pasientbehov, og dermed også marked, forteller Bruland.
Nå venter de spent på siste kvalitetssikring av resultatene fra tarmkreftstudien.
– Vi mener klart å se en betydelig behandlingsgevinst. Arbeidet er nylig antatt på den store verdenskonferansen ASCO i Chicago i juni, både som poster og som kort muntlig presentasjon. Vi vet allerede at det ikke synes å være alvorlige bivirkninger av den anbefalte doseringen, sier han.
Flere potensielle fallgruver
Men å drive med medisinsk innovasjon er ikke enkelt. Ikke alle forsøk på å kommersialisere forskningen, lykkes. Kliniske studier har mange trinn og det er mange potensielle fallgruver underveis. Dette har Bruland smertelig erfart med sitt andre selskap Nordic Nanovector.
– Der feilet vi beklageligvis, men først helt på oppløpssiden etter svært positive tidlige kliniske studier. Det var helt feil bruk av konsulenter og vi ble fullstendig utmanøvrert som gründere. Det tok for lang tid å fullføre studien slik at det kom andre produkter som ble godkjent i mellomtiden. Disse vil jo da få førsteprioritet til pasientene. Ledelsen i Nordic Nanovector endret også, mot våre råd, på inklusjonskriterier, det vil si typen pasienter som ble inkludert i den siste delen av studien, sier han.
– Og alt dreier seg jo om å få ideene fra laboratoriet ut til pasientenes nytte. Det er dette som hele tiden har vært min motivasjon, påpeker den erfarne professoren.
Må satse egne sparepenger
Det er også svært dyrt å drive med denne typen innovasjon. Jo lenger man kommer i det kliniske løpet, jo mer penger trenger man.
– Legemiddelutvikling er noe av det mest kostbare man kan begi seg ut på. Det er veldig regulert og tar lang tid, sier Bruland, som har et hjertesukk til universitet og sykehus:
– Som gründer er det vanlige å måtte satse egne sparepenger i etableringen av et firma. Dette i motsetning til større investorer som nesten utelukkende forvalter andres penger. De store pengefondene har også i noen grad tilgang til statlige bevilgninger. Vi opplever at profesjonelle investor-grupperinger har en agenda som alt for ofte kolliderer med den til gründerne, sier han.
UiO og OUS må på banen
Han skulle ønske at universitet og sykehus kunne være med i etableringen, og være med på de første investeringene. Her er det snakk om småpenger, mener han.
– Jeg skulle ønske at UiO og OUS i større grad prioriterte de prosjektene hvor man ser at det er store muligheter, og vært sammen med gründerne i eierskapet. Da kunne man knyttet kompetanse og dele av hverandres erfaring på ulike felt. Alene må man både finne ut av ting selv og betale for det selv. Det hadde vært bedre om vi satt i samme båt. Da vil de også automatisk få en stor oppside om prosjektet lykkes. Institutt for klinisk medisin har mye å lære av sykehuset og omvendt, sier han.
En ny app og en ny kreftmedisin er to svært forskjellige ting
Professoren forteller at det i dag er flere som lever av å jobbe med kreft enn som dør av kreft. Han mener at Inven2 bør kunne være profesjonelle nok til å selektere prosjekter som egner seg og gå «all in», og la de andre ideene fritt gå gründer-veien alene.
– Tidligere skulle ikke vi som var forskere og klinikere drive med kommersialisering. Det ble sett ned på. Men nå skal alle gjøre det, og det går heller ikke. Når alle skal lage patenter da har pendelen svingt for langt andre veien, synes han.
Bruland er kritisk til det han kaller «et system for innovasjon» ved universitet og sykehus.
– Med dagens forventninger til innovasjon er det skremmende mange fellestrekk med konsulentbransjen. Det fører bare til unødvendige kostnadsdrivende innspill, og mange godt betalte ansatte som skal forvalte det som gründere har skapt eller kommet opp med, sier han
– Og det er svært stor forskjell på å utvikle apper eller rene teknologiske ideer, og utvikling og godkjenning av en ny kreftmedisin, legger han til.
Verdifull kontaktflate mellom pasienter og forskning
Det er samarbeid på tvers av fagtradisjoner som ligger Brulands hjerte nærmest. Han har selv både realfag- og medisinutdanning, og mener det er for lite samarbeid mellom leger og basalforskere.
– Det er også en fantastisk viktig kontaktflate mellom legene og deres pasienter, og forskning, sier han, og utdyper:
– Her har vi vært kreative. Det ligger enorme muligheter i grenseflatene mellom klinisk kreftforskning med pasienter og kreftforskning i laboratoriet.
Samtidig er han opptatt av å være realistisk.
– I kampen om tildeling av offentlig forskningsmidler er det, etter min erfaring, mange eksempler i ulike media på at ideer og fremskritt blåses opp. At selv små eksperimenter innen grunnforskning presenteres som håp om ny kreftbehandling. Der mener jeg at forskningsinstitusjoner, leger og gründere har et betydelig ansvar i å ikke skape falske og uberettigete forhåpninger hos alvorlig syke kreftpasienter, sier Bruland.
Et unikt team som utfyller hverandre
For professoren er forskning fremfor alt et teamarbeid. Han påpeker viktigheten av å ha et nettverk av dyktige fagfolk rundt seg med ulike bakgrunner, også yngre talenter.
– Det viktige er at man får jobbe med folk som er flinkere enn en selv, man kan sparre, lære og korrigere av hverandre, sier han.
Det er kombinasjonen av Brulands kliniske bakgrunn og Larsens gründervilje som har skapt deres unike team.
– Roy er kjernekjemiker som har gått ut av akademia og er blitt seriegründer. Han vet alt om hvordan ny radioaktiv medisin skal utvikles, produseres og patenteres. Jeg har hovedbidraget mitt ved å kjenne til dyremodeller og har god nasjonal og internasjonal kollegakontakt med klinikere som behandler de aktuelle pasientene, sier professoren.
– Dette er den røde tråden gjennom alle de tre selskapene vi har skapt sammen. Vi utfyller hverandre, legger han til.
Gode kontakter med klinikere i både inn- og utland
Bruland trekker frem at det handler mye om tillit. Som nevnt er det viktig å ha den gode kontakten med klinikere i både inn- og utland, slik forskerne har med Oncoinvent i dag.
– Det jeg har satt mest pris på med disse selskapene er å jobbe tett sammen med hele systemet rundt pasienten for å prøve ut en ny behandling. Alle vi som er med der gjør dette sammen fordi vi synes det er spennende og vi håper å kunne hjelpe pasientene, sier han.
Professoren opplever at arbeidssituasjonen som lege og forsker har endret seg betydelig gjennom snart 40 år ved sykesengen og i laboratoriet. Men pasientene er fortsatt motivasjonen for å fortsette:
– Som lege på Radiumhospitalet får jeg sterke korrektiver på egne plager og tungsinn. Når det står om liv og død står man som kreftlege overfor vanskelige valg. Jeg har ofte følelsen av å være mellom barken og veden i forhold til sykdommens natur, behandlingsmuligheter, pasientens håp og forventninger, og de ressursene som er tilgjengelige, forteller han.
Mange nye medisiner som banker på døren
Tiårsjubileet for Algeta-suksessen med Xofigo skal feires med en markering i juni og et akademisk festskrift. Det er et spesialnummer i tidsskriftet Frontiers in Medicine, med 18 artikler om målrettet alfa-stråleterapi i kreftbehandling.
– Radiofarmaka er et av de raskest voksende feltene innen behandling av ulike typer kreft. Vårt fagmiljø anses som verdensledende og det er mange som vil samarbeide med oss. Vi håper vi kan bidra til å stimulere til enda mer forskning, sier han.
Han forteller at det er mange prekliniske og kliniske studier i gang som viser at slike radiofarmaka ser lovende ut med tanke på kreftbehandling.
– Det er fortsatt kun vår medisin som er godkjent, men det er mange som banker på døren, avslutter Øyvind Bruland.