Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen tildeler 22,5 millioner kroner til et nytt senter som skal hete K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning.
Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og senterets partner Simula Research Laboratory supplerer senterets finansiering. Totalt får senteret nærmere 61 millioner kroner over fem år.
– Dette er helt fantastisk! Det henger veldig høyt å få et Jebsen-senter, så dette har en voldsomt stor betydning for oss, sier en svært glad professor og ny senterleder, Per Kristian Eide.
Utnytte ny kunnskap om hjernevæske
Det nye Jebsen-senteret setter søkelys på kroppens hjernevæske. Hjernevæsken ligger delvis rundt hjernen og delvis på utsiden av hjernens blodårer.
– Det er mange som fortsatt tror at hjernevæskens funksjon begrenser seg til å blant annet beskytte hjernen mot slag. Men med ny forskning har hjernevæsken fått en helt annen betydning enn tidligere, forteller Eide.
Forskning har nemlig vist at hjernevæsken spiller en nøkkelrolle i hjernens rensesystem. Både i å transportere skadelige avfallsstoffer bort fra hjernen, og i å transportere stoffer og medisiner inn til hjernen. Dette skjer i hjernevæsken langs blodårenes utside.
Senteret kan få stor betydning for mange hjernesykdommer
Det nye K.G. Jebsen-senteret har derfor tre hovedmål som alle springer ut fra den nye kunnskapen om hjernevæske.
De skal utvikle verktøy for presisjonsdiagnostikk av demens, de skal gi mer persontilpasset behandling av hjernekreft og de skal få mer kunnskap om hjernens rensesystem.
– Vi vet at hjernevæsken og hjernerensesystemet har en avgjørende betydning for normal hjernehelse. Det er vanskelig å se for seg hjernesykdommer hvor rensesystemet ikke spiller inn, forteller Eide.
– Det å få mer kunnskap om hjernerensesystemet vårt vil derfor ha stor betydning for en rekke hjernesykdommer, legger han til.
Svikt i hjernes rensesystem gir opphopning av avfallsstoffer
Hjernen er det organet i kroppen vår som krever mest energi og produserer avfallsstoffer som kan være skadelige. Disse fjernes normalt sett gjennom et system som kalles hjernerensesystemet.
– Svikt i dette rensesystemet gjør at skadelige stoffer fra hjernens energiomsetning ikke skilles ut på en normal måte, forteller Eide.
– Resultatet er at skadelige stoffer kan hope seg opp i hjernen. Vi ser for eksempel at slik opphopning av avfallsstoffer i hjernen er felles for mange demenssykdommer og andre nevrodegenerative sykdommer, sier han.
Skal utvikle verktøy for bedre diagnostisering av demens
Over 100 000 mennesker har demens i Norge idag. Med den kommende eldrebølgen vil antallet sannsynligvis tredobles.
– Denne svikten i hjernens rensesystem skjer sannsynligvis lenge før symptomene kommer til uttrykk, sier professoren.
Forskerne ved det nye senteret skal derfor utvikle en test for å måle utskillelsen av et stoff fra hjernevæsken. Det vil fungere som en biomarkør for hvor raskt avfallsstoffer skilles ut.
– Vi skal utvikle verktøy for å bedre kunne diagnostisere hvor effektivt hjernens rensesystem fungerer hos den enkelte, forteller Eide.
Slike målinger som viser hvordan hjernerensesystemet fungerer hos enkeltmennesker kan brukes til å forutsi personens risiko for kognitiv svikt og demens.
Vil persontilpasse medisinering gjennom hjernevæsken
En av de viktigste oppdagelsene Eide og forskerkolleger har gjort er at funksjonen til hjernerensesystemet varierer mye fra person til person.
– Ved å bruke billeddiagnostikk og blodprøver har vi oppdaget at transporten av stoffer inn i hjernen via rensesystemet varierer mye mellom personer, sier han.
Han peker på at pasienter med forskjellige kreftsykdommer får standarddosering av medisiner i behandling i dag.
– Når cellegift gis i hjernevæsken har vi i dag ikke persontilpasset dosering medisinen. Det kan være uheldig. Høy dosering kan være skadelig for pasienten, mens for lav dosering kan gi manglende behandlingseffekt, forklarer han.
Det nye Jebsen-senteret vil derfor etablere ny billeddiagnostikk som skal gjøre det mulig å bestemme hvor mye kreftmedisin som når de enkelte delene av hjernen. Dette kan gjøre det mulig å tilby persontilpasset kreftbehandlling.
– Dette er en ny type diagnostikk som vil ha direkte praktisk betydning for pasienter i behandling, sier Eide.
Søvn kontrollerer menneskets hjernerensesystem
Søvn eller manglende søvn påvirker også hjernes rensesystem. Et signalstoff i hjernen kalt noradrenalin øker når vi er våkne eller stresset.
– En ulempe med økt aktivitet av noradrenalin er at transporten av hjernevæsken langs blodårene reduseres. Da fungerer rensesystemet dårligere. Dermed vaskes ikke skadelige stoffer ut som de skal, sier han.
Det nye Jebsen-senteret skal derfor også drive med grunnforskning for å studere hvordan søvn påvirker rensesystemet fra et molekylært perspektiv.
– Ved å forstå hvordan søvn påvirker hjernerensesystemet kan vi finne medisiner som kan brukes til å forbedre dette systemet. Dette gjelder både for utvasking av skadelige stoffer og til å bedre transporten av medisiner inne gjennom rensesystemet.
Dette tror forskerne kan få betydning for hjernesykdommer som demens.
– VI vet at søvnmangel er en risikofaktor for demens. Så gitt at du har en dårlig hjernevask og vi finner måter du kan forbedre den hjernevasken på, så må det være positivt for sykdomsbegrensning, sier han.
Å bli et Jebsen-senter er et betydelig forskningsløft
Senterets store styrke er samarbeidet på tvers av mange fagfelt, mener Eide. I K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning kombineres klinisk og basalmedisinsk forskning med avansert billeddiagnostikk, fysikk og matematikk.
Senteret er basert på et veletablert og tverrfaglig samarbeid mellom UiO, OUS og Simula Research Laboratory.
– Mange av oss har samarbeidet i over ti år og konsortiet vårt har allerede fått en internasjonal posisjon på fagfeltet, sier Eide.
– Det å bli tildelt et Jebsen-senter formaliserer dette samarbeidet slik at vi kan oppnå mer enn vi ellers kunne gjort. Senteret representerer derfor et betydelig løft for oss. Dette er vi veldig glade for, understreker han.
Eide påpeker at denne typen translasjonsforskning over faggrensene åpner for innovative løsninger innen diagnostikk og behandling.
– Denne typen forskning er helt avhengig av translasjonsforskning. Det er interaksjonene mellom oss som gjør at vi får spennende resultater i forskningen. Alle partnerne er involvert i de fleste aktivitetene, sier han.
Alle partnerne i senteret
- Per Kristian Eide, senterleder, professor og seksjonsoverlege ved Nevrokirurgisk avdeling, OUS og Institutt klinisk medisin, UiO
- Marie E Rognes, nestleder, matematiker og forskningsprofessor ved Simula Research Laboratory, Oslo.
- Kyrre Eeg Emblem, avdelingsleder ved Avdeling for fysikk og bildeanalyse, OUS
- Rune Enger, Førsteamanuensis og lege ved Anatomisk institutt, Institutt for basalmedisin, UiO
- Susanne Sørensen Hernes. Geriater og førsteamanuensis ved Klinisk institutt, Universitetet i Bergen og Fagdirektør, Sørlandet sykehus, Arendal
- Kent-Andre Mardal, matematiker og professor ved Matematisk institutt, UiO.
- Geir Ringstad, seksjonsleder og overlege ved Radiologisk avdeling, OUS-Rikshospitalet.
Det medisinske fakultet gratulerer
Forskningsdekan ved Det medisinske fakultet, Jan Bjaalie, er svært fornøyd med å ha fått det nye senteret.
– Det medisinske fakultet gratulerer Per Kristian Eide og kolleger så mye med tildelingen av K.G.Jebsen-senter for hjernevæskeforskning. Det nye senteret springer ut fra et fagmiljø som allerede har gjort spennende vitenskapelige gjennombrudd på grunnleggende mekanismer rundt hjernevæske og forskning på hjernehelse, sier Bjaalie, og legger til:
– Med denne tildelingen befester de sin posisjon som verdensledende innen translasjonsforsking på feltet. Vi gleder oss til å følge dem videre.
Kontakt
Les mer