Veksthuset for verdiskaping deler ut såkornmidler for å støtte forskere ved Universitetet i Oslo som vil utvikle egne innovasjonsideer.
Til sammen tildeles femten prosjekter midler i 2025, hvorav fem tildeles prosjekter ved Institutt for klinisk medisin. Såkornmidler varierer fra 50 000 til 200 000 norske kroner.
– Jeg er veldig takknemlig for støtten fra Veksthuset. Midlene gir ikke bare viktig økonomisk støtte, men også en oppmuntring til å teste ut innovasjonsideen vår som vi tror kan få stor betydning. Det er en fin mulighet til å bidra til å løse globale helseutfordringer fra et sterkt akademisk og klinisk miljø som vi har ved Klinmed og UiO, sier forsker Siva Krishna Vagolu.
Dette er prosjektene ved Klinmed som tildeles såkornmidler i 2025
- Bente Halvorsen – En ny biomarkør for å forutsi alvorlighetsgrad av sykdom
- Siva Krishna Vagolu – Vil utvikle nye medisiner mot soppinfeksjoner
- Tone Tønjum – Vil utvikle en ny behandling mot tuberkulose
- Åsbjørn Schumacher Westvik – Skal analysere utpusten til babyer på nyfødtintensiven
- Jorunn Stamnæs – Avføringsprøver kan si noe om grad av tarmsykdom ved cøliaki
Bente Halvorsen – En ny biomarkør for å forutsi alvorlighetsgrad av sykdom
Professor Bente Halvorsen med kolleger har identifisert en ny mulig biomarkør som potensielt kan forutsi alvorlighetsgraden av smittsomme og inflammatorisk drevne sykdommer, i tillegg til ugunstige kardiovaskulære utfall.
– Biomarkøren har hittil vært ukjent hos mennesker. Vi tror at den vil kunne brukes i primærhelsetjenesten for å raskt kunne identifisere hvilke pasienter som trenger sykehusinnleggelse, og hvilke pasienter som kan følges opp av fastlegen eller sykehjemslegen, sier Halvorsen.
– På denne måten kan vi forhindre unødvendige sykehusinnleggelser, noe som er bra både for pasientene og for samfunnet, legger hun til.
Såkornmidlene skal blant annet brukes til å utvikle verktøy for å studere biomarkøreren videre.
Siva Krishna Vagolu – Vil utvikle nye medisiner mot soppinfeksjoner
Målet med prosjektet er å finne nye og bedre behandlingsalternativer for soppinfeksjoner som er vanskelige å behandle med eksisterende medisiner. Verdens helseorganisasjon (WHO) har identifisert en del soppinfeksjoner som er resistente for flere eksisterende medisiner som en trussel for folkehelsen.
Forskerne skal bruke en metode som heter komparativ proteomikk. Det går ut på å studere proteinene i en sopp for å identifisere hvilke av dem som er viktige for soppens overlevelse. Dette kan hjelpe forskerne med å finne nye angrepsmål for medisinene. Deretter skal de designe små molekyler som kan påvirke proteinene og som potensielt kan bli til nye medisiner. Disse skal deretter testes ut og videreutvikles i laboratoriet.
– Støtten fra Veksthuset legger grunnlaget for fremtidige kommersialiseringsinitiativer, og hjelper oss å kunne søke midler fra større nasjonale og internasjonale finansieringskilder på sikt, sier forsker Siva Krishna Vagolu.
Tone Tønjum – Vil utvikle en ny behandling mot tuberkulose
Tuberkulose (TB) er en av de mest dødelige smittsomme sykdommene globalt, og antall tilfeller av tuberkulose øker også i Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at over 450 000 mennesker utvikler multiresistent tuberkulose hvert år. Prosjektet har som mål å utvikle en ny behandling mot multiresistent tuberkulose. Professor Tone Tønjum med kolleger arbeider med å utvikle en radikalt ny terapiform, som inntil nå ikke er blitt brukt i behandling av verken tuberkulose eller andre infeksjoner.
– Tildelingen er et fint tilskudd og en fin anerkjennelse for innovasjonsprosjektet vårt, som er i startfasen. Sårkornmidlene gir oss mulighet til å omsette resultatene fra mangeårig forskning til en ny behandling mot multiresistent tuberkulose, sier professor Tone Tønjum.
Åsbjørn Schumacher Westvik – Skal analysere utpusten til babyer på nyfødtintensiven
Barn som er født altfor tidlig er umodne og skjøre, og de er utsatte for alvorlige kritiske tilstander mens de er innlagt på nyfødtintensivavdelingen. Forsinket diagnostikk eller behandling kan ha et dramatisk utfall, og i verste fall død. Tradisjonelt sett baseres diagnostikken på fysiske undersøkelser, røntgenundersøkelser og blodprøver. Blodprøver er både smertefulle for barnet og fører til en anemi som gjør at barnet trenger blodoverføringer.
I prosjektet utvikler forskerne en ny metode der de vil analysere utpusten fra barna mens de får pustestøtte.
– Denne metoden er verken smertefull eller skadelig for barna. Utpust inneholder rester av metabolske prosesser, og gjenspeiler hva som skjer inne i kroppen. Vi bygger nå en prototype for å gjennomføre en “proof of concept”-studie, og såkornmidlene vil gå til å finansiere denne utviklingen sammen med industri, forteller stipendiat Åsbjørn Schumacher Westvik, og fortsetter:
– Vi er utrolig takknemlige for å ha fått midler og tilgang til en innovasjonsrådgiver som kan hjelpe oss med å utvikle produktet fra idé til en løsning som på sikt kan hjelpe de små babyene vi behandler.
Jorunn Stamnæs – Avføringsprøver kan si noe om grad av tarmsykdom ved cøliaki
Prosjektet går ut på å lete i avføringsprøver etter biomarkører som kan si noe om grad av tarmsykdom hos pasienter med cøliaki. Dette er spesielt aktuelt for barn og unge, hvor det er stort behov for å finne alternativer til tarmbiopsi, som er en ubehagelig og omfattende undersøkelse. Forskerne håper å finne proteiner i avføringsprøvene som kan si noe om graden av tarmskade og om pasienten har en god effekt av behandlingen med glutenfritt kosthold. Forskerne skal analysere proteinene i avføringsprøvene ved å bruke en metode som kalles massespektrometri.
Forskerne har designet og tatt i bruk en filterpapir-basert metode for å samle inn avføringsprøvene. De har utviklet et slags kort som prøven strykes ut på og som ligger og tørker før den fraktes tørt til analyselaben.
– Vi søkte om såkornmidler fordi dette prosjektet er såpass nyskapende og direkte pasientrelevant, selv om vi foreløpig er helt i startfasen. Vi er veldig glade for å ha fått midler. Finansieringen gjør at vi kan gjøre ferdig analysene av avføringsprøver som vi har samlet for å prøve å finne ett eller flere proteiner som kan være en biomarkør for aktiv sykdom i cøliaki, sier Stamnæs, og fortsetter:
– Vi håper å kunne videreutvikle metoden, enten spisset mot cøliaki eller som et mer generelt konsept for biomarkøranalyse som kan brukes for andre sykdommer.
Les mer
Kontakt
- Bente Halvorsen
- Siva Krishna Vagolu
- Tone Tønjum
- Åsbjørn Schumacher Westvik
- Jorunn Stamnæs