Hjernesykdommer er blant de viktigste årsakene til redusert livskvalitet både i Norge og på verdensbasis.
Flere studier har sett en sammenheng mellom metabolsk dysfunksjon, at kroppens stoffskifte ikke fungerer sånn som det skal, midt i livet, og kognitiv svikt senere i livet.
– Både observasjonsstudier og genetiske studier kobler dette konsekvent sammen. Likevel vet vi fortsatt for lite om hva som er de molekylære mekanismene bak denne sammenhengen, sier professor og senterleder Ole A. Andreassen ved Senter for presisjonspsykiatri (SPP) ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
– Det gjør det mye vanskeligere å utvikle gode måter å forebygge sykdom på, forteller han.
Novo Nordisk-støtte skal gi svar på hvordan metabolismen påvirker hjernen
Hva disse mekanismene faktisk er, vil Andreassen og kolleger ved SPP finne ut av.
Nå har forskerne fått 22 millioner kroner fra Novo Nordisk Fonden til å undersøke dette i prosjektet «MetaBrain: metabolic dysfucntion underlying abnormal brain ageing – a Nordic health data AI collaboration».
– Vi er veldig takknemlige for støtten fra Novo Nordisk Fonden. Tildelingen gir oss en fantastisk mulighet til å avdekke de molekylære sammenhengene mellom metabolsk helse midt i livet og hvordan hjernen fungerer når vi blir eldre, sier Andreassen.
Hvordan henger stoffskiftet vårt sammen med hjernehelse?
Forskerne skal undersøke hvordan ubalanse i stoffskiftet vårt i 40–60-årene kan gjøre at hjernen eldes raskere, og også øke risikoen for kognitiv svikt og demens senere i livet.
Blant annet skal de se nærmere på hvordan ubalanse i kroppen lager, bruker, transporterer og lagrer fettstoffer (lipidmetabolisme), regulerer blodsukkeret (glukosehomeostase), hvordan cellenes energiproduksjon fungerer (mitokondriefunksjon), og hvordan lavgradig betennelse i kroppen fører til at hjernen eldes raskere og øker risikoen for kognitiv svikt og demens.
– Når vi har kartlagt hvilke mekanismer som faktisk bidrar til sykdom, vil vi bruke denne kunnskapen til å utvikle gode prediktive verktøy som kan forutsi risikoen for sykdom, forteller postdoktor Sara Stinson ved SPP.
– På sikt kan dette bidra til at flere holder seg friske lenger, sier hun.
En personlig avatar
MetaBrain-prosjektet kobler data fra blodprøver tatt i 40-60 års alderen med genetiske data, hjerneavbildninger over en lang periode og data fra helseregistre.
Med utgangspunkt i disse dataene skal forskerne utvikle en «Lifespan Avatar» ved hjelp av kunstig intelligens. Dette er et personlig verktøy som skal modellere hvordan en persons metabolske profil i 40-60-årsalderen vil påvirke hjernens utvikling når vi blir eldre.
– Målet med prosjektet er å endre dagens praksis. Vi vil gå fra sen intervensjon, når problemer allerede har oppstått, til tidlig og mer personlig forebygging før sykdom utvikler seg, sier Stinson.
Bygger nordisk forskningsnettverk
Som en del av prosjektet skal forskerne etablere et nordisk forskningsnettverk mellom Norge, Sverige, Danmark og Island.
– Denne finansieringen gjør det mulig for oss å bygge videre på vårt tidligere arbeid med nordisk forskningsinfrastruktur, der vi kombinerer omfattende longitudinelle biobankdata med avansert multi-omikkprofilering og KI-drevet analyse, sier Andreassen.
Blant samarbeidspartnerne i prosjektet er professor Fang Fang ved Karolinska Institut, professor Unnur Valdimarsdóttir ved University of Iceland og professor Thomas Werge ved Institute for Biological Psychiatry i Danmark.
Kontakt