.jpg)
Mens Europa har gjort store fremskritt mot sykdommer som kreft- og hjertesykdommer, øker forekomsten av leversykdom. Det viser en ny rapport fra EASL–Lancet-kommisjonen, et samarbeid mellom det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet og European Association for the Study of the Liver (EASL).
Kommisjonen samler forskere fra en rekke fagfelt for å lage en kunnskapsrapport og gi anbefalinger om leverhelse i Europa.
– At tre UiO-forskere sitter sentralt i kommisjonen betyr at norske perspektiver faktisk er med på å forme den europeiske agendaen for leverhelse og folkehelse. Dette viser at UiO har ledende fagmiljøer i Europa innen digitale medier og algoritmer, helsekommunikasjon og bærekraft, i tillegg til klinisk levermedisin og forebygging, sier professor Tom Hemming Karlsen ved Institutt for klinisk medisin, som har ledet arbeidet med kommisjonen.
Fra UiO deltar også professor Petter Bae Brandtzæg fra Institutt for medier og kommunikasjon og professor Eivind Engebretsen ved Enhet for bærekraftig helse.
– Det er sjelden jeg har sett et medisinsk prosjekt ta tverrfaglighet så på alvor som dette, sier Engebretsen.
– Dette synliggjør også hvorfor humaniora er viktig i medisinen. Skal vi forstå moderne helseutfordringer, må vi ikke bare studere kroppen, men også kulturene, teknologiene og mediene som former hvordan vi lever, påpeker Brandtzæg.
Leversykdom er en voksende folkehelsekrise i Europa
Rapporten slår fast at leversykdom er en voksende folkehelsekrise. Den peker også på hva europeiske land kan gjøre for å forebygge leversykdom.
– Europa har både kunnskapen og verktøyene på plass. Utfordringen nå er å iverksette tiltakene og samhandle bedre på tvers av landegrensene. Vi har nå en unik mulighet til å forme europeiske helsepolitikk mot de negative trendene vi beskriver i rapporten, sier Karlsen.
– Helse må løftes på linje med andre store europeiske satsingsområder som sikkerhet og energi, fastslår han.
Europa trenger felles politikk, systemer og regulering av sosiale medier
Rapporten beskriver hvordan leversykdommer inngår i et større bilde av livsstil, sosiale ulikheter og kommersielle drivere. Leversykdom kan derfor ikke behandles isolert, men må ses fra et større folkehelseperspektiv og samfunnsbilde.
Tidspunktet for rapporten er ingen tilfeldighet, ifølge UiO-forskerne.
– Vi har det høyeste inntaket av alkohol på befolkningsnivå i hele verden. Samtidig treffes Europa nå av den globale overvektsepidemien. Når de to faktorene virker sammen, oppstår det en rekke komplikasjoner, blant annet leversykdommer, sier Karlsen.
– Vi viser hvordan leversykdom henger sammen med den europeiske økonomien, og med sykdom og død i Europa. Så prøver vi å utvikle løsninger på dette. Vi trenger felles helsepolitikk, utdanningssystemer og regulering av sosiale medier på tvers av de europeiske landene, forklarer han.
Vi må se pasientenes sykdomsbilde i et bredt perspektiv
En rød tråd gjennom hele kommisjonens arbeid er at forebygging lønner seg.
– Å håndtere problemene først når de har utviklet seg til alvorlig sykdom, er dyrt og gir mindre effekt. Derfor må leverhelse inn i de brede strategiene for ikke-smittsomme sykdommer, sier Karlsen.
Men leversykdom kommer sjelden alene. Pasientene har ofte et større sykdomsbilde hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, psykiske plager eller rusproblematikk. Karlsen er opptatt av at vi må rigge helsetjenesten for pasienter som har flere sykdommer samtidig.
– Hvordan følger vi opp pasienter som har risiko for flere sykdommer samtidig i et system som er organisert i siloer ut ifra medisinske spesialiteter? Vi må ut av siloene og se pasientenes sykdomsbilde i et bredere perspektiv. Så må vi oppdage sykdom tidligere og ideelt sett jobbe forebyggende, sier medisinprofessoren.
Helsekommunikasjon skjer alltid i et større økosystem
Eivind Engebretsen har blant annet jobbet med hvordan vi forstår helse, og hvordan vi kommuniserer om helse, altså helsekommunikasjon. Helsekommunikasjon skjer alltid i et større økosystem av en familie, medier, sosiale plattformer, og ikke minst ulike kommersielle aktører.
– Ofte tenker vi på helse som et individuelt ansvar. At pasienten ikke hører etter, ikke forstår informasjonen og derfor må endre atferd. I rapporten vektlegger vi i stedet at dette er et systemproblem, forteller Engebretsen.
– Helseinformasjon er alltid en del av en større sosial forhandling, og må forstås og adresseres som det, sier han.
Sosiale medier og algoritmer påvirker valgene våre
Dagens sosiale medielandskap og digitale plattformer påvirker også helsevanene våre og risikoen for sykdom. Sosiale medier og algoritmer forsterker og driver markedsføring av helseskadelig atferd, påpeker Petter Bae Brandtzæg.
– Vi møter reklame for alkohol, fettholdig og ultraprosessert mat, og livsstilsinfluensere overalt i sosiale medier. Algoritmene favoriserer innhold som engasjerer, ikke nødvendigvis det som er helsefremmende. Rapporten peker på disse kommersielle driverne for leversykdom, forklarer han.
Den digitale virkeligheten er blitt en viktig helsefaktor. Kommisjonen anbefaler derfor en sterkere regulering av digital markedsføring og plattformer som en del av forebyggingspolitikken.
Publikasjon
Karlsen TH, Hutchinson SJ, Zelber-Sagi S, et al. Implementing sustainable liver health in Europe: a second EASL–Lancet Commission. Lancet 2026; published online April 29. DOI: 10.1016/S0140-6736(26)00138-8 https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(26)00138-8/abstract
Om EASL–Lancet-kommisjonen
EASL–Lancet-kommisjonen om leversykdom i Europa samler ledende eksperter innen hepatologi, folkehelse, mental helse, økonomi, pasientrepresentanter og helsepolitikk for å vurdere omfanget av leversykdom, og foreslå kunnskapsbaserte strategier for å forbedre leverhelsen i regionen. Kommisjonens første rapport ble publisert i 2021.
Om EASL
Den europeiske foreningen for studiet av leveren (EASL) er en ledende global medisinsk forening dedikert til å fremme forskning, utdanning, politikk og klinisk behandling for å forbedre leverhelsen og fremme forebygging og behandling av leversykdommer på verdensbasis.
Kontakt
Les mer