Brukernes erfaringer med fastlegeordningen 2001 – 2015

HERO WP 2016/10: Forfattere: Geir Godager og Tor Iversen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.

Sammendrag

  • Antallet selvoppgitte kontakter med allmennlege har økt i perioden 1999 til 2015. I 2015 er gjennomsnittlig antall kontakter i løpet av de siste 12 måneder 3,03. Dette er reduksjon sammenlignet med antallet oppgitt i levekårsundersøkelsen fra 2012.
  • Vi finner i 2015 ingen sammenheng med kapasitet på legenivå og antall kontakter med allmennlege. Dette er tilsvarende 2012, men forskjellig fra 2008 da antallet kontakter med allmennlege var større dersom respondentens fastlege hadde ledig kapasitet.
  • Vi finner heller ingen sammenheng mellom kapasitet i fastlegetjenesten på kommunenivå og antall kontakter med allmennlege.
  • Andelen som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten, har ikke blitt mindre etter innføringen av fastlegeordningen i 2001. Det er samtidig en reduksjon i antallet kontakter med spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2012 til 2015.
  • Vi finner ingen sammenheng mellom kapasitet på kommunenivå i fastlegetjenesten og antall kontakter med spesialisthelsetjenesten. Dette er tilsvarende 2012, men forskjellig fra 2008 da vi fant at antallet kontakter med spesialisthelsetjenesten var større i kommuner der mer enn halvparten av legene har ledige listeplasser.
  • Ventetiden fra timebestilling til konsultasjon hos allmennlege har falt jevnt fra 1999 til 2005, for så å flate ut og reduseres igjen fra 2012 til 2015. Denne reduksjonen kan ha sammenheng med endringen i fastlegeforskriften fra 2013. Andelen som får time samme dag, har økt, og det er en betydelig økning i andelen som får time innen fem dager.
  • Det er ingen tendens til at ventetiden er kortere i kommuner der det er mer enn 50 ledige listeplasser per tusen innbyggere enn i andre kommuner.
  • God kapasitet på legenivå ga kortere ventetid i 2008. Det var ikke tilfelle i 2012 og heller ikke i 2015. Leger som har mer enn 100 ledige plasser på sin liste, tilbyr ikke lenger kortere ventetid enn leger som ikke har ledig kapasitet.
  • Legene med mange pasienter på listen tilbyr kortere ventetider enn leger med korte lister. Fastleger med mer enn 2000 pasienter på listen har noe lengre ventetider enn fastlegene med noe kortere lister, men kortere ventetider enn dem med mindre enn 1000 personer på listen.
  • Det har skjedd en utvikling i befolkningens fornøydhet i perioden 2002-2015 sett under ett:
  • Befolkningen er mindre fornøyd med at ”Legen tar meg og mine problemer på alvor”
  • Befolkningen er mer fornøyd med fastlegens henvisningspraksis
  • Befolkningen er mer fornøyd med konsultasjonslengden
  • Vi har også undersøkt om respondentens fornøydhet påvirkes av hvorvidt pasientens fastlege har ledig kapasitet. Fastleger med ledig kapasitet skårer ikke bedre enn fastleger uten ledig kapasitet langs noen dimensjoner. Vi finner at respondentene i større grad er enig i at “Legen tar meg og mine problemer på alvor” dersom de selv har en fastlege som ikke har ledig kapasitet. Videre finner vi at respondenter med fastlege uten ledig kapasitet også uttrykker større grad av tilfredshet med legens henvisningspraksis.
  • OECD (2014) peker på et behov for mer informasjon om virksomhet og kvalitet i norsk primærhelsetjeneste og fastlegetjeneste. Myndighetene trenger et redskap for å overvåke utviklingen i befolkningens bruk av, tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene. Inntil videre er levekårsundersøkelsene koplet med fastlegedatabasen et hensiktsmessig og billig hjelpemiddel for å ivareta en slik overvåkningsfunksjon.

ISBN 978-82-7756-258-2

Last ned rapport

Publisert 21. des. 2016 13:39