Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Andrew Whitelaw, Neonatal Medicine, Learning and Research, University of Bristol, UK
- 2. opponent: Førsteamanuensis Ragnhild Støen, Institutt for laboratoriemedisin, Barne- og kvinnesykdommer, NTNU
- 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Marianne Thoresen, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Tore Jahnsen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder
- Professor Christian A. Drevon, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
- Professor Per Ole Iversen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
For tidlig fødte barn har økt risiko for avvikende kognitiv utvikling. De har også høy forekomst av konsentrasjonsvansker. Omega-3 fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) og omega-6 fettsyren arakidonsyre (AA) er viktige bestanddeler i hjernen. Disse fettsyrene overføres i betydelige mengder via morkaken til barnet i siste trimester. For tidlig fødte barn går glipp av deler av denne tilførselen. Betydningen av berikning med fettsyrene DHA og AA til morsmelken som gis til svært premature barn (fødselsvekt < 1500 g) under sykehusoppholdet ble undersøkt. Intervensjonsgruppen fikk en olje med DHA og AA blandet i morsmelken. Kontrollgruppen fikk en kontrollolje. En test ved 20 måneders alder indikerte at tilskudd med DHA og AA førte til bedre konsentrasjonsevne. Det ble ikke funnet forskjeller mellom gruppene når man benyttet en generell test på kognitiv funksjon. Derimot ble det funnet en positiv sammenheng mellom blodnivå av fettsyren DHA ved utskrivning fra sykehuset og skåre på den generelle testen ved 20 mnd alder. Funnene tyder på at for tidlig fødte barn kan ha nytte av økt tilførsel av DHA og AA.
Ernæring av svært for tidlig fødte innebærer oftest bruk av intravenøse løsninger, samt beriket morsmelk som gis via en sonde ned i magesekken. Tilførsel av næringsstoffer vanskeliggjøres ofte av et komplisert sykdomsbilde. Næringsstofftilførselen og veksten til barna under sykehusoppholdet ble undersøkt. Resultatene viste at tilførselen av energi var lavere enn internasjonale anbefalinger. Mange barn vokste dårlig, noe som førte til at andelen som var veksthemmet økte under sykehusoppholdet. Veksthemmingen kunne relateres til mangelfull tilførsel av energi. Ved ett års alder var fortsatt en stor andel av barna veksthemmet på tross av såkalt innhentingsvekst (akselerert veksthastighet). Veksthemming ved 12 måneders alder var mer uttalt blant barn som var veksthemmet ved utskrivning fra sykehuset.
Optimalisering av ernæringsbehandlingen til premature barn er viktig for å sikre normal vekst og utvikling.