Disputas: Mone Eli Sæland - Ernæringsepidemiologi

M.Sc. Mone Eli Sæland ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Eating on the Edge. A study focusing on dietary habits and nutritional status among illicit drug addicts in Oslo, Norway.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Docent Frode Slinde, Göteborgs universitet, Sverige
  2. opponent: Forsker Elisabeth Kvaavik, SIRUS - Statens institutt for rusmiddelforskning, Oslo
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Thomas Clausen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

 Professor Anette Hjartåker, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Seniorforsker Margaretha Haugen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Sammendrag

Mat på livets skyggeside

Sviktende helse hos rusmiddelavhengige tilskrives ofte selve stoffmisbruket. Kostholdet får mindre oppmerksomhet i denne sammenheng, selv om vi vet at mat og ernæring alltid har stor betydning for menneskers helsetilstand. Ikke minst for de som lever ekstremt.

Mer enn 60 prosent av gatenarkomane i Oslo oppga at de ikke fikk i seg mat nok og kunne gå dager uten å spise. Dette fremgår av avhandlingen Eating on the Edge, den første omfattende undersøkelse på dette området i Norge, gjennomført av klinisk ernæringsfysiolog og forsker Mone Sæland og medarbeidere. Av de 195 som lot seg undersøke, kjøpte 70 prosent mesteparten av maten sin selv. De organiserte mattilbudene holder åpent på dagtid, og mange får ikke benyttet seg av dem fordi de har det for travelt eller sover. Undersøkelsen viste videre at maten de kjøpte selv, var dårligere rent ernæringsmessig enn den de ble tilbudt, da det som regel var rask mat med mye sukker og lite næringsstoffer. Disse resultatene indikerer at gatenarkomane trenger hjelp til å skaffe seg nok sunn mat for å unngå underernæring.

Smerter, infeksjoner, uro og nedstemthet er utbredt blant narkomane, noe som forverres hvis ernæringsstatusen er dårlig. Dette fører også til nedsatt matlyst og økt behov for energi og næringsstoffer.

Avbrutt skolegang og manglende utdannelse viste seg å være vanligere blant de undersøkte enn i befolkningen for øvrig. De manglet også sikker inntekt og eget tak over hodet.

Folk tar rusmidler for å dempe smerte, roe seg, heve nedstemthet, føle seg usårbar, oppnå transe og eufori eller maksimere nytelse. De fleste i denne undersøkelsen brukte flere typer rusmidler og 80 prosent injiserte heroin regelmessig.

Rusmisbruk fører til tvangshandlinger og nedsatt vurderingsevne og selvkontroll. Denne sykdommen bør behandles. Individuelt tilrettelagt opplæring i gradvis å kunne ta ansvar for eget kosthold vil være et viktig element i en slik behandling.

Kontaktinformasjon

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova 
 

Publisert 31. jan. 2014 13:36 - Sist endret 13. mars 2019 10:53