Om prosjektet
Prosjektet ble gjennomført av forskere ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, i samarbeid med nasjonal og internasjonal ekspertise på området.
Prosjektet ble gjennomført i 73 barnehager i Vestfold og Buskerud, og inkluderte barn som var født i 2010 og 2011. Trettisyv barnehager fikk intervensjonsprogrammet i barnehageåret 2015/2016 i tillegg til å delta på datainnsamlingene, mens de øvrige 36 barnehagene var kontrollbarnehager og deltok kun på datainnsamlingene. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og prosjektet ble tilrådd av Personvernombudet for forskning, Norsk senter for forskningsdata.
Bakgrunn
Forskning har vist at inntaket av grønnsaker blant barn i barnehagealder er lavt. Samtidig har forskning vist at et høyt inntak av grønnsaker er forbundet med bedre helse. Barnehagebarn er en viktig gruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak fordi grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. I dag tilbringer mer enn 90 % av norske 1-5 åringer store deler av dagen i barnehagen. Det betyr at barn fra alle sosiale lag spiser mange av ukens måltider der, og dette gjør barnehagen til en svært viktig arena for etableringen av gode matvaner.
Barnehagens arbeid med kosthold er forankret i Barnehageloven og i Rammeplanen for barnehagen. Studien skulle frembringe økt kunnskap om hvordan barnehager kan styrke sin rolle som en helsefremmende og forebyggende arena.
Mål
Målet var å utvikle, gjennomføre og evaluere en teori- og kunnskapsbasert intervensjon for å fremme inntaket av grønnsaker blant barnehagebarn (3-5 år ved studiestart), gjennom å endre mat-relaterte praksiser hjemme og i barnehagen. Studien var en gruppe-randomisert kontrollert studie.
De spesifikke målene var:
- Å utvikle teori- og kunnskapsbaserte intervensjonskomponenter for hjem og barnehage i samarbeid med barnehageansatte og foreldre
- Å utvikle målemetoder som kunne måle endring i barnas inntak av grønnsaker hjemme og i barnehagen
- Å undersøke hvilke faktorer som var viktige for effektiv implementering av intervensjonen hjemme og i barnehagen samt utvikle målemetoder for å måle dette i prosessevalueringen.
- Å evaluere effekten og kost-nytte av intervensjonen samt graden av implementering i forhold til faktorer som var viktige for implementeringen.
Intervensjonsprogrammet, som ble systematisk utviklet basert på teorier, forskningslitteratur og nye delstudier, var rettet mot å endre følgende atferd hos barna:
- Øke inntaket av grønnsaker hjemme og i barnehagen gjennom å:
- øke mengden grønnsaker til hvert måltid
- øke frekvensen på grønnsakstilbudet hver dag
- øke variasjonen i grønnsakstilbudet over en måned
- Det ble videre antatt at denne atferden ble påvirket av følgende faktorer (mulige determinanter) som tiltakene i intervensjonsprogrammet derfor var rettet mot:
- Tilbudet av grønnsaker hjemme og i barnehagen
- Tilgjengelighet av grønnsaker hjemme og i barnehagen
- Oppmuntring til å smake på/spise grønnsaker hjemme og i barnehagen
- Gode rollemodeller for grønnsaksinntak hjemme og i barnehagen
Intervensjonsprogrammet bestod av:
- En inspirasjonsdag for tiltaksbarnehagene
- Denne besto av en praktisk del på kjøkkenet hvor barnehageansatte kuttet opp rå grønnsaker og laget minestronesuppe. I tillegg var det en teoretisk del med fokus på Tilbud, Tilgjengelighet, Oppmuntring og Rollemodeller
- Materiell til tiltaksbarnehagene
- En stavmikser, flere plakater/postere utviklet for BRA-studien, en brosjyre om BRA-studien, Lottospill, barneforklær, Helsedirektoratets kostrådsbrosjyre samt en plakat med sammendrag av Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
- Materiell til alle foreldre på tiltaksavdelingene
- Informasjon om BRA-studien, brosjyrer med tips og oppskrifter, aktivitetsark, Post-it lapper til å skrive handlelister/huskelapper samt mini-bøker om Mons & Mona, inspirasjon til å leke smakeleker med grønnsaker
- Påfyll av inspirasjonsmateriell til både barnehager og foreldre etter ca. 2 (påfyll 1) og 5 måneder (påfyll 2)
Effektevalueringen på grønnsaksinntaket, mulige determinanter og mat-relaterte praksiser ble målt ved hjelp av datainnsamlinger våren 2015, våren 2016 og våren 2017 både blant intervensjonsbarnehagene og foreldrene og blant kontrollbarnehagene og foreldrene.
Datainnsamlingsmetodene bestod av spørreskjema, en veiedagbok samt observasjon av 2 måltider på en dag i barnehagene.
Prosessevaluering som målte om tiltakene ble gjennomført/nådde frem til deltakerne og hvordan de opplevde tiltakene ble målt med spørreskjema til barnehageansatte og foreldre i intervensjonsbarnehagene vinteren 2016 samt ved telefonintervju med utvalgte barnehager våren 2016.
Resultater
Før intervensjonen (data fra våren 2015):
I et livsløpsperspektiv er hjemmemiljøet det først miljøet som bidrar til å forme barnets matvaner og utvikling av preferanser for ulik mat. BRA-studien viser at det er viktige modifiserbare faktorer i det fysiske og i det sosiokulturelle hjemmemiljøet som både fremmer og hemmer barns inntak av grønnsaker. Man fant blant annet en positiv sammenheng mellom barnas grønnsaksinntak og tilbud og tilgjengelighet av grønnsaker hjemme. Man fant også en negativ sammenheng mellom barnas grønnsaksinntak og barrierer for å servere grønnsaker og negative holdninger hos foreldre.
I barnehagen ble flere økonomiske faktorer assosiert med tilgjengeligheten av grønnsaker, mens man fant få eller ingen slike assosiasjoner med politiske, fysiske eller sosiokulturelle faktorer.
Etter intervensjonen (data fra våren 2015 og våren 2016):
Effekt av BRA-studien på barnas inntak av grønnsaker fra studie start (i 2015) til første oppfølgning (i 2016) viste at det var en tendens til en liten økning i grønnsaksinntaket i barnehagen blant barn i tiltaksbarnehagene sammenliknet med barn i kontrollbarnehagene. Effekten av intervensjonen tilsvarte en økning på omkring 1 Cherry tomat per dag.
Finansiering
- Norges Forskningsråd
- Throne Holsts Stiftelse for ernæringsforskning
Samarbeid
- Opplysningskontoret for frukt og grønt
- Geitmyra matkultursenter for barn
- Professor Thomas Moser, Universitetet i Sørøst-Norge
- Dekan Asle Holthe, Høgskulen på Vestlandet
- Professor Gerjo Kok, Maastricht University, The Netherlands
- Professor Stef Kremers, Maastricht University, The Netherlands
- Professor Dianne S. Ward, University of North Carolina, USA
- Professor David R. Jacobs, University of Minnesota, USA
- Professor Jørgen Dejgård Jensen, Københavns Universitet, Danmark.
- Klinisk ernæringsfysiolog Vigdis-Brit Skulberg, Oslo kommune
- Klinisk ernæringsfysiolog Kari-Hege Mortensen, Nordland fylkeskommune
