1-2 prosent av alle nordmenn har cøliaki. Dette er en delvis arvelig sykdom som kan bety stor belastning for pasient og pårørende. Får du sykdommen må du legge om kostholdet og du må leve med den resten av livet.
Cøliaki er en lidelse hvor immunforsvaret reagerer på glutenproteiner fra korn på en slik måte at du får en betennelse i tynntarmens slimhinne. Immunsystemet til cøliakere angriper deres egen kropp som en følge av denne immunreaksjonen.
Sykdommer hvor immunforsvaret reagerer mot kroppen selv kaller vi autoimmune sykdommer. Cøliaki kan gi mange forskjellige plager som vondt i magen, slapphet og dårlig næringsopptak.
Gjør du de riktige kostholdsendringene kan du leve symptomfritt. Å endre kostholdet nok er imidlertid ikke lett ettersom gluten finnes i mye av maten vi spiser her i landet.
T-cellene tror gluten er virus eller bakterie
Professor Ludvig M. Sollid og hans kolleger har avdekket årsaken til denne sykdommen. For å finne ut av dette har han virkelig gått i dybden, helt ned på molekylært nivå.
Sollid forklarer:
– Vevstype-antigener, også kalt HLA- molekyler, finnes hos alle mennesker i arvelig bestemte varianter. Et antigen er molekyler som kan stimulere immunsystemet til å produsere antistoffer. HLA-molekylenes oppgave er å binde fragmenter av proteiner som brytes ned inne i cellene, transportere fragmentene til cellens overflate og vise dem frem til T-lymfocyttene.
T-lymfocyttene, ofte kalt T-celler, er en bestemt type hvite blodlegemer som er viktige for immunforsvaret. T-cellene overvåker celler for å se om cellene er infisert med virus eller bakterier. Måten den oppdager en slik infeksjon på er ved å finne rester av virus eller bakterier som fragmenter bundet til HLA-molekyler. Hvis den oppdager noe slikt vil immunforsvaret sørge for at cellen blir drept.
– Ved cøliaki tror T-cellene at gluten er et virus eller en bakterie og forårsaker dermed en immunreaksjon som vi opplever som en infeksjon og påfølgende ubehageligheter, sier Sollid.
HLA-gener nøkkelen til cøliaki
På 80-tallet ble genene som koder for HLA-molekyler kartlagt. Forskere visste nå hvor i genomet, altså arvematerialet, de skulle lete. I tillegg var det allerede klart at visse typer HLA var hyppigere hos personer med cøliaki.
– Vi fant ut at det er to typer HLA (HLA-DQ2 og HLA-DQ8) som disponerer for cøliaki, utdyper Sollid.
Videre forskning viste at de to HLA-typene viste frem glutenrester for T-cellene. T-cellene tror derfor at gluten er farlig, og de setter i gang immunreaksjoner som gjør at tarmen får en betennelsesreaksjon.
Det er dette som forårsaker cøliaki.
– Det vi også fant ut er at de bitene av gluten som blir vist frem for T-cellene har noen forandringer som er forårsaket av et enzym i kroppen, transglutaminase 2.
Rett før Sollids gruppe gjorde dette funnet hadde noen tyske forskere funnet ut at cøliakipasienter har antistoffer mot nettopp dette enzymet. Dette er neppe tilfeldig.
For tiden forsker Sollid og gruppen hans på hvorfor antistoffene mot transglutaminase blir dannet.
Ga innsikt i andre sykdommer
Mønsteret i arvelighet ved cøliaki ligner mye på mønsteret i arvelighet ved andre autoimmune sykdommer.
– Sykdommen oppstår fordi immunforsvaret reagerer på gluten som er et fremmed stoff. Samtidig starter immunforsvaret en reaksjon mot kroppen selv, blant annet ved å danne antistoffer mot transglutaminase.
Det er mulig at en slik type reaksjon på fremmede stoffer også kan være involvert ved andre autoimmune sykdommer. Det kan være et bestemt virus eller en bestemt bakterie. Vi vet bare ikke hva det er ved de forskjellige sykdommene.
Dette har gitt forskere over hele verden en helt ny retning i å forstå disse lidelsene, sier Sollid. Leddgikt og multippel sklerose er autoimmune sykdommer hvor vi ennå ikke vet den helt konkrete årsaken.
– Forskningen vår har også gitt muligheten til å få laget diagnostiske tester som ser svært lovende ut. Testene vil være mye mer presise fordi vi benytter antistoffer laget fra pasientens celler som en del av testene, forklarer Sollid.
Verdensledende miljø
Ludvig M. Sollids gruppe har nylig blitt tildelt midler fra UiO for å utvikle verdensledende miljøer. Midlende er bevilget gjennom statsbudsjettet og Sollids gruppe ble valgt som en av fem forskningsgrupper som får disse midlene.
Fakultetets dekan, Frode Vartdal, kommenterer:
– Fakultetet er meget stolt over å ha en forskningsgruppe i verdenseliten.