Disputas: Jon Birger Haug - Infeksjonsmedisin/farmakologi

Cand.med. Jon Birger Haug ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Hospital antibiotic use in Norway. Epidemiology and surveillance methodology.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Head of Division Katja de With, Department of Infectious Diseases, Universitätsklinikum Carl Gustav Carus, Dresden, Tyskland
  2. opponent: Professor Niels Frimodt-Møller, Klinisk Mikrobiologisk Afdeling, København Universitetshospital, Hvidovre, Danmark
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Morten Lindbæk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Fredrik Müller, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor emeritus Åsmund Reikvam, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag 

Økende forbruk av resistensdrivende antibiotika i norske sykehus

Feilaktig bruk av antibiotika er hovedårsaken til at mikrober utvikler resistens og at behandling av infeksjonssykdommer svikter. Antibiotikaresistens regnes å være mer alvorlig for folkehelsen i vestlige land enn trusselen fra hiv, hepatitt og tuberkulose til sammen. Norge har lenge hatt en enestående lav forekomst av resistente mikrober. I sin avhandling viser lege og forsker Jon Birger Haug at det likevel har funnet sted en markant økning i forbruket av antibiotika i norske sykehus. Studien er basert på analyser av salgsstatistikk fra sykehusapotek i Helse Øst helseforetak for perioden 2002-07 og nasjonale tall for 2006-11.

Økningen i bruken av resistensdrivende, bredspektrede antibiotika var i første periode på hele 50% og i andre periode på 20%, målt i «definerte døgndoser» (DDD) per 100 sykehusdøgn. Økning i forbruket av alle antibiotika var ca. 17% for begge perioder. Utviklingen skyldes neppe at infeksjoner ble vanskeligere å behandle på grunn av resistensforholdene da disse var nær uendret fram til 2011.

Haug drøfter i sitt arbeid flere metodiske utfordringer og finner at antibiotikaforbruket i sykehus må relateres både til antall sykehusdøgn og til antall opphold, siden sykehusoppholdene er blitt flere og kortere. Den internasjonale målenheten DDD er bare delvis tilpasset de antibiotikadosene som faktisk gis i sykehus, og særlig er DDD for penicilliner satt for lavt. Ved å bruke døgndoser anbefalt i norske antibiotikaretningslinjer fant man for perioden 2006-11 et mer differensiert forbruksmønster, med en større relativ andel av bredspektrede antibiotika. Faktorer som predikerer omfanget av antibiotikabruk ble også identifisert. Ved å ta hensyn til disse kan man mer pålitelig sammenlikne sykehusenes forbruk.

Doktoranden har fremskaffet ny kunnskap om antibiotikaforbruk i norske sykehus. Metodearbeidene i avhandlingen gir et solid grunnlag for en fremtidig nasjonal overvåking av antibiotikaforskrivning i våre sykehus, noe som er høyst aktuelt og påkrevet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Natalia Andronova 
 

Publisert 12. sep. 2014 14:47 - Sist endret 15. sep. 2014 14:03