Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Docent Per Johnsson, Institutionen för psykologi, Lunds Universitet, Sverige
- opponent: Professor Anders Nordgren, Institutionen för kultur och kommunikation, Linköpings universitetet, Sverige
- medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Hilde Bondevik, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Jan Helge Solbakk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Finn Skårderud, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Vi lever i «hjernens tidsalder» hvor mye av vår normale og avvikende atferd blir forklart ved aktivitetsmønstre i ulike områder av hjernen, gjerne presentert ved siden av fargekodede hjernebilder. Kan dette føre til at vi tenker forenklet om våre psykiske lidelser? Anoreksi har lenge vært forstått som et resultat av slankepress fra miljøet og et behov for kontroll. De siste årene har den biologiske psykiatrien, særlig ved hjelp av hjerneavbildningsteknologi, kommet med nye forklaringer for hva som kan forårsake anoreksi. Samtidig har etikere, samfunnsvitere og behandlere, stilt kritiske spørsmål om de etiske og samfunnsmessige implikasjoner ved slike biologiske forståelsesmodeller. Fører de til en forenklet og snever forståelse av psykiske lidelser og deres behandling? Eller er slike bekymringer overvurdert, og hva tenker pasientene selv?
Avhandlingen består av to empiriske og en oversiktsartikkel. De to empiriske artiklene er basert på intervjuer med unge pasienter med en anoreksi diagnose. Pasientene har deltatt i en hjerneavbildning studie, og ble intervjuet om deres oppfatning av hjerneavbildning og hvilken rolle hjernebaserte forklaringer opptok i deres forståelse av seg selv, sykdommen og behandlingen. Datamaterialet viser at pasientene har en kompleks forståelse for sykdommens årsaker og behandlingsmåter. Samtidig er pasienter nysgjerrige om de nevrobiologiske forklaringer for anoreksi, og opplever at slike forklaringer og hjernebilder kunne validere deres lidelse, og redusere stigma og misforståelser. Funnene støtter seg til flere studier som bekrefter at hjernebaserte forklaringer for atferd opptar mennesker, men at de ikke dominerer forståelsen av selvet og den psykiske lidelsen. I oversiktsartikkelen diskuteres de etiske aspektene ved den økende bruken av direkte intervensjoner på hjernen, slik som dyp hjernestimulering og transkraniell magnetisk stimulering for behandling av anoreksi. Det konkluderes med behovet for mer omfattende etiske evalueringer i en tid fasinert av «å optimalisere» hjernen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen