Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Lecturer Neil A. Turner, Division of Cardiovascular & Diabetes Research, Leeds Institute of Cardiovascular & Metabolic Medicine, University of Leeds, England
- opponent: Professor Marion Kusche-Gullberg, Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Svein Olav Kolset, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Finn Olav Levy, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Geir Christensen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I sin avhandling “Syndecan-4 in Cardiac Fibroblasts – Role in Regulation of Extracellular Matrix and Myocardial Stiffness” fant Kate Møller Herum og medarbeidere en viktig rolle for det transmembrane proteinet syndecan-4 i regulering av myokardiell fibrose og stivhet i hjerter som utsettes for økt trykk.
Pasienter med høyt blodtrykk eller forsnevring av aorta vil ha en økt belastning av hjertet. Over tid vil dette føre til at hjertet vokser i størrelse og blir mer stivt. Dette skyldes endringer i muskelvevet som medfører en forstørring av muskelcellene og dannelse av fibrøst bindevev. Det finnes i dag ingen effektiv behandling for fibrosedannelse i hjertet.
Den mest tallrike celletypen i hjertet er fibroblastene, og det er disse som opprettholder rett mengde og sammensetning av bindevev i det friske hjertet. Når trykket øker vil fibroblastene utsettes for et større strekk hvilket fører til at de endres til myofibroblaster. Denne celletypen produserer store mengder bindevev som vil øke stivheten i hjertet. For å kunne identifisere angrepspunkter for behandling og forebygging av hjertesvikt er det viktig å forstå de molekylære mekanismene bak dannelsen av myofibroblaster.
Arbeidene i denne doktorgrad demonstrerer at syndecan-4 virker som en slags strekksensor i hjertefibroblaster. Syndecan-4 er festet både til bindevevet utenfor cellen og cytoskelettet inne i cellen. Ved strekk vil proteinet aktivere signalmolekylet NFAT som kan bevege seg inn i cellekjernen og fortelle cellen at den skal bli en myofibroblast og øke produksjonen av fibrøse proteiner. Mus som mangler syndecan-4 har mindre stivt hjerte enn mus som har syndecan-4. Dette tyder på at syndecan-4 spiller en viktig rolle i regulering av stivheten i hjertet og dermed hjertefunksjonen. Syndecan-4 er økt i hjertevevet til eksperimentelle musemodeller og pasienter med trykkoverbelastning av hjertet og utgjør derfor et mulig målprotein for behandling av diastolisk dysfunksjon.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen