Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Lars Nyberg, Institutionen för hälsovetenskap, Luleå tekniska universitet, Sverige
- 2. opponent: Førsteamanuensis Claudia Rodriguez-Aranda, Institutt for psykologi, UiT – Norges arktiske universitet, Norge
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Elin Olaug Rosvold, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Hanne Solveig Dagfinrud, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Astrid Bergland, Institutt for fysioterapi, Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus
Sammendrag
Sykehjemsbeboere med demens har god effekt av intensiv styrke- og balansetrening. De får bedre balanse og muskelstyrke og reduserer dermed risikoen for å falle. I tillegg kan fysisk trening påvirke demenspasientenes uro og apati; vanlige symptomer som har stor innvirkning på livskvaliteten til denne sårbare gruppen. Det bor over 40 000 eldre på sykehjem i Norge. Helsetjenestene i dag legger til rette for at vi skal bo hjemme så lenge som mulig, og det fører til at de som bor på sykehjem i dag både er eldre og mer skrøpelige enn tidligere. Åtti prosent av dem som har fått sykehjemsplass har en demenssykdom, noe som ikke bare betyr hukommelsesproblemer, men også dårlig balanse, større risiko for å falle og sviktende kontroll over adferd, følelser eller motivasjon. Vår studie med 170 deltagere fra 18 sykehjem i og rundt Oslo viser at beboere med demens på sykehjem som har god balanse og er sterke i beina skårer bedre på livskvalitet. Videre viser studien at selv veldig gamle personer med demens kan gjennomføre effektiv styrke- og balansetrening og på den måten opprettholde, og bedre, fysisk funksjon. De kan ta imot instruksjon og er motiverte til å delta regelmessig over tid – og ikke minst, trening er trygt for denne gruppen. Etter tolv uker med trening to ganger i uken hadde treningsgruppen forbedret balansen sin betraktelig mer enn kontrollgruppen, de hadde blitt sterkere i beina og var mindre apatiske. Selv om begge gruppene skåret dårligere tre måneder seinere (fysisk form er ferskvare!), så var treningsgruppa fremdeles bedre enn kontrollgruppa mht. balanse. De var i tillegg mindre urolige. Det er mye fokus på viktigheten av fysisk aktivitet og trening for unge og middelaldrende, men den gruppen som kanskje behøver det mest, både pga. aldersforandringer, kronisk sykdom og inaktiv livsstil, blir oversett. Sykehjemsbeboere er totalt avhengige av aktivitetstilbudet på sykehjemmet. Det må legges til rette for mer daglig fysisk aktivitet og trening på sykehjemmene våre!
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.