Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Docent Ulf Malm, Institutionen för neurovetenskap och fysiologi, Göteborgs universitet
- Andreopponent: Professor Tone Tangen, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
- Leder av komiteen: Professor Erik Falkum, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Elfrida H. Kvarstein, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
- Professor Torleif Ruud, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Aktivt oppsøkende behandlingsteam, såkalte ACT-team, ble etablert i Norge fra 2007. Målet var å bedre tjenestetilbudet til personer med alvorlig psykisk lidelse som trenger hjelp fra flere deler av helse- og sosialtjenestene, men som ikke har hatt tilstrekkelig nytte av det ordinære hjelpeapparatet.
I denne studien har Clausen og kollegaer undersøkt livskvalitet blant pasienter i de 12 første ACT-teamene som ble etablert i Norge. De har også sammenliknet hvor mye pasientene var innlagt i psykisk helsevern i de to siste årene før ACT og i de to første årene med oppfølging fra ACT.
Studien viser at pasientene var middels fornøyd med livskvaliteten da ACT-oppfølgingen startet. Pasienter med et høyt nivå av angst og depressive symptomer rapporterte lavere livskvalitet enn de som hadde mindre alvorlige symptomer. Det var ingen sammenheng mellom opplevd livskvalitet og alvorlighetsgrad av psykotiske symptomer men god funksjonsevne hang samen med høy tilfredshet innen flere ulike livsområder.
Clausen og kollegaer fant også at pasientene var kortere innlagt i psykisk helsevern mens de ble fulgt opp av ACT sammenliknet med de to siste årene før ACT, og de hadde færre døgn på tvang. Dette gjaldt også for personer som hadde rusproblemer i tillegg til den psykiske lidelsen, og på tross av et vedvarende og alvorlig rusproblem. De pasientene som i liten grad hadde vært innlagt de to siste årene før ACT, hadde imidlertid flere oppholdsdøgn mens de ble fulgt opp av ACT enn før.
Resultatene kan bety at tiltak rettet mot pasientenes fungering i hverdagen kan bedre deres livskvalitet. Tjenester rettet mot å bedre fungering bør derfor være en viktig del av behandlingen til denne pasientgruppen. Funnene tyder også på at ACT-team bidrar til riktigere bruk av innleggelser ved at teamene lykkes i å gi nødvendig og riktig hjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse, inkludert de som i tillegg har alvorlige rusproblemer.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.