Disputas: Anne Holck Storås - Onkologi

Cand.med. Anne Holck Storås ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Adverse effects after curative treatment for prostate cancer; an international perspective.

Foto: Per Marius Didriksen

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Første opponent: Professor Malcolm Mason, Cardiff University, School of Medicine, Storbritannia
  • Andre opponent: Førsteamanuensis Stig Müller, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
  • Komitéleder: Professor Giske Ursin, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Bjørn Naume, Avdeling for kreftbehandling, Kreftklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Jon Håvard Loge, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Over 40000 norske menn lever i dag etter å ha fått prostatatakreftdiagnosen. Mange rapporterer impotens og/eller urininkontinens etter prostatektomi eller strålebehandling. Pasienter, leger, helsemyndigheter og media er interessert i å vite om flere menn i Norge rapporterer seneffekter etter behandlingen enn i andre land, særlig USA.

I dette prosjektet har vi sammenlignet selv-rapportert potens og vannlatningsfunksjon hos pasienter før behandling for prostatakreft i Norge, Spania og USA (Boston) og etter behandling i form av prostatektomi. Allerede før behandlingen var det store forskjeller mellom pasientene fra de tre landene: Sammenlignet med de norske og spanske mennene rapporterte flere amerikanske menn god potens før behandling. Amerikanske menn var også yngre, færre hadde andre sykdommer og flere hadde høyere utdanning. Før behandlingen var vannlatningsfunksjonen ikke et problem eller et minimalt problem for de fleste mennene.

2-3 år etter prostatektomi, undersøkt ved bruk av enkel beskrivende statistikk, var antallet pasienter med bevart potens betydelig høyere i den amerikanske gruppen enn blant de norske og spanske pasientene. Når vi justerte for alder og ikke minst seksualfunksjon FØR operasjonen forsvant disse forskjellene. Omtrent en tredjedel av pasienter med impotens som var tilkommet etter operasjonen, opplevde ikke dette som et problem og det var ingen forskjell mellom landene. Færre amerikanske enn spanske og norske pasienter rapporterte lett urininkontinens et år etter operasjon.

Konklusjon: Sammenligning av potens etter prostatektomi mellom pasienter fra forskjellige land land krever at det tas hensyn til forskjeller FØR operasjonen.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning
 

Publisert 25. aug. 2017 15:46 - Sist endret 28. aug. 2017 11:24