Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Frits Prinzen, Department of Physiology, Cardiovascular Research Institute, Maastricht University, Nederland
- Andreopponent: Forsker Charlotte Bjørk Ingul, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
- Komitleder: Professor emeritus Knut Gjesdal, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Are Martin Holm, Lungeavdelingen, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Helge Skulstad, Kardiologisk avdeling, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
En nøyaktig vurdering av hjertets funksjon krever trykk- og volumrelaterte målinger. Disse målingene innebærer risiko for komplikasjoner og er derfor lite brukt. I stedet anvendes hjerteultralyd som har visse begrensninger. I dette forskningsarbeidet ble endringer i trykk, volum og dimensjoner brukt til å undersøke effekten av pacemakerbehandling, og om en nyutviklet ultralydmetode er bedre enn dagens metoder til å fange opp pasienter med alvorlig hjerteinfarkt.
Tidligere studier har vist en potensiell bedring av hjertets funksjon ved pacemakerbehandling som synkroniserer hjertet (Cardiac resynchronization therapy – CRT) hos pasienter med hjertesvikt, normal elektrisk aktivering og unormal muskelsammentrekning. Vi fant at hjertets evne til å fylle seg ble bedret under visse forutsetninger, men at pacemakerbehandlingen i hovedsak førte til forverring av hjertets pumpefunksjon ettersom den innfører unormal elektrisk aktivering av hjertet.
I den andre eksperimentelle studien undersøkte vi akutte endringer i hjertets pumpefunksjon ved unormal elektrisk aktivering behandlet med CRT. Vi fant at hjertet pumpet ut den samme mengden blod, men på en mer effektiv måte. Dette har ikke blitt vist før, og kan få stor betydning for fremtidige studier, spesielt ved sammenligning av ulike pacemakersystemer og ved bestemmelse av hvor man skal legge pacemakerelektrodene i hjertet.
Til sist viser vi i en pasientstudie at en nyutviklet ultralydsmetode, som beregner hjertemuskelens arbeid, er bedre til å fange opp pasienter med alvorlig hjerteinfarkt sammenlignet med dagens metoder. Dagens ultralydsmetoder påvirkes av blodtrykket, noe som er tatt hensyn til i arbeidsberegningene.
Forskningsarbeidet øker forståelsen av hvordan pacemakerbehandling påvirker hjertet, og at man ved bruk av nye metoder kan få en mer nøyaktig bedømming av hjertets funksjon. Avhandlingen understreker behovet for eksperimentell forskning for å øke forståelsen av aktuelle problemstillinger innenfor hjertesykdommer.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning