Disputas: Lars Pål Hasvold - Legemiddelutvikling

Cand.Pharm. Lars Pål Hasvold ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Cardiovascular Disease and the Use of Swedish Health Care Registries and Electronic Medical Data From Primary Care: Disease Reality, Risk Factors, Comparative Effectiveness and Outcomes.

Foto: Privat

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Førsteamanuensis Marianne Klemp, Avdeling for farmakologi, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
  • 2. opponent: Førsteamanuensis Patrik Sobocki, Department of Learning, Informatics, Management & Ethics, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Dag Jacobsen, Avdeling for akutt medisin, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Dan Atar, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Sverre E. Kjeldsen, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Nordiske registerdata i utvikling av nye legemidler innen hjerte/kar sykdom

I utvikling av nye legemidler finnes det spørsmål som ofte er vanskelig å besvare ved hjelp av tradisjonelle kliniske studier. I slike studier får pasienter legemiddel A eller B basert på loddtrekning og følges opp for å se på effekten av behandlingen. Slike studier kan vise at et legemiddel virker, men det er fortsatt mange spørsmål som er ubesvart før et nytt legemiddel kan tas i bruk:

For eksempel: når man skal utvikle et nytt legemiddel for behandling av perifer karsykdom (åreforkalkning i beina), er det viktig å vite hvor mange pasienter som har denne sykdommen, hva kjennetegner slike pasienter, hvordan behandles de i dag og hvordan går det med de? Og ikke minst hvor mye koster det samfunnet å behandle pasientene med dagens behandling?

Andre viktige spørsmål som ikke kan besvares enkelt ved hjelp av tradisjonelle kliniske studier er; hva er effekten av det nye legemidlet i forhold til andre legemidler når det brukes av pasienter i vanlig klinisk praksis?

Norden/Sverige har unike helseregistre hvor data for alle sykehusinnleggelser og bruk av alle legemidler som dekker hele befolkningen i landet kan kobles sammen ved hjelp av bruk av personnummer.

I sin avhandling «Cardiovascular Disease and the Use of Swedish Health Care Registries and Electronic Medical Data From Primary Care: Disease Reality, Risk Factors, Comparative Effectiveness and Outcomes” har Cand. Pharm. Lars Pål Hasvold og medarbeidere undersøkt hvordan svenske helseregister data kan brukes i utvikling av nye legemidler.

De fant at disse data var svært nyttige i å beskrive hvor mange pasienter som har perifer karsykdom, hvilke av disse pasientene hadde størst risiko, og ikke minst hvor mye koster det samfunnet å behandle disse pasientene i dag.

Videre kan også svenske helseregister data også benyttes for å sammenligne effekten av legemidler i vanlig klinisk praktisk, de studerte effekten av to typer legemidler for behandling av høyt blodtrykk, hvorav det ene så ut til å ha en bedre effekt i å forbygge utvikling av diabetes enn det andre.

Budskapet fra avhandling er at svenske helseregister data er svært nyttige i utvikling av nye hjerte/kar legemidler. Norge har tilsvarende helseregister data som Sverige som per dags dessverre ikke er like tilgjengelig for forskning. Håpet er at dette vil endres, slik at denne type forskning også i større grad kan gjøres i Norge.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 30. jan. 2018 09:00 - Sist endret 30. jan. 2018 13:52