Disputas: Olav Nyttingnes

Cand.psychol. Olav Nyttingnes ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden Philosophiae doctor (ph.d.): «Patients’ Experience of Coercion in Mental Health Care».

Foto: Jarle Nyttingnes

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Riittakerttu Kaltiala-Heino, University of Tampere
  • Andreopponent: Universitetslektor Stefan Sjöström, Umeå universitet
  • Leder av komiteen: Professor Egil Wilhelm Martinsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Svein Friis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Førsteamanuensis Ketil Hanssen-Bauer, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Tvangsinnleggelse, tvangsbehandling og tvangsmidler er inngripende tiltak som kan brukes ved alvorlig psykisk lidelse. Likevel samsvarer ikke alltid bruk av tvang med pasientenes opplevelse av å være tvunget.

I studien Patients’ Experience of Coercion in Mental Health Care, undersøker Nyttingnes og kolleger opplevelsen av tvang i psykisk helsevern, og utvikler et standardisert spørreskjema for å måle dette. De undersøker også opplevd tvang hos ungdommer i døgnbehandling, og de foreslår en modell for å forstå forholdet mellom bruk av tvang og opplevelse av tvang.

Analyse av referater fra åpne dialogmøter viste at de som var misfornøyde med tvang beskrev tvang med svært negative ord som krenkelse og mishandling. De vurderte at medisiner mot psykose hadde virket dårlig for dem, og at denne behandlingen likevel fortsatte under press og tvang.

Denne kunnskapen var med når Nyttingnes og kolleger utviklet måleskalaen Experienced Coercion Scale (ECS). En lang rekke utsagn om opplevelse av tvang ble testet på pasienter i ulike deler av psykisk helsevern, slik at man kunne finne de beste utsagnene. Skalaen er et enkelt og følsomt mål på om man opplever omsorg og behandling som tvang eller ikke.

Hos voksne er tvangsbehandling med medikamenter den tvangsformen som er tettest knyttet til høy opplevd tvang. Men selv blant disse pasientene rapporterer over 30 % lav opplevd tvang. Ungdommer i døgnavdelinger rapporterte omtrent samme nivå av opplevd tvang som voksne i samme type avdelinger. Hos ungdom var det behandling og tiltak for spiseforstyrrelser som bidro mest til høy opplevd tvang, mens ungdommer med psykose rapporterte lav opplevd tvang og var stort sett i frivillig behandling.

Sentrale faktorer i modellen om opplevd tvang er pasientens vurdering av om bruken av tvang er rimelig, og om den er rettferdig besluttet og gjennomført. Modellen kan forklare funn i denne og flere andre studier om opplevd tvang. Den kan også klargjøre hvordan man kan redusere opplevd tvang, og den kan bidra til å identifisere viktige problemstillinger for framtidige studier.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.

Publisert 19. apr. 2018 15:49 - Sist endret 20. apr. 2018 14:06