Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Paolo Prandoni, Department of Cardiac, Thoracic and Vascular Sciences, University of Padova, Italia
- Andreopponent: Professor Arina ten Cate-Hoek, Maastricht University Medical Center, Nederland
- Komitéleder: Professor Arnljot Tveit, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Knut Stavem, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Waleed Ghanima, Avdeling for blodsykdommer, Kreftklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Langtidskomplikasjoner etter blodpropp i benet
På tross av behandling utvikler rundt 50% av pasienter posttrombotisk syndrom (PTS) etter blodpropp i ben. Lidelsen medfører varierende grad av smerter, kramper, og sår som ikke gror. PTS gir redusert livskvalitet.
I sin avhandling Long-term outcomes of deep vein thrombosis har Kristin Kornelia Utne og medarbeidere utviklet et nytt skjema for å påvise posttrombotisk syndrom. Skjemaet kan benyttes av pasienten selv, uten behov for legekonsultasjon for å sette diagnosen. Videre har de undersøkt om pasienter har redusert livskvalitet etter blodpropp sammenlignet med normalpopulasjonen og en kontrollgruppe, hva som medfører lavere livskvalitet, og om bruk av en ny type blodfortynnende behandling, rivaroksaban, ville gi færre tilfeller av posttrombotisk syndrom og dermed bedre livskvalitet.
De fant at det nye diagnoseskjemaet fungerte meget godt, og kan benyttes til hjemmediagnostisering av PTS. Dette åpner for å kartlegge forekomsten av PTS i store grupper uten å måtte ha pasienter inne til klinisk konsultasjon.
Videre fant de at pasienter hadde redusert livskvalitet sammenlignet med både befolkningen og en kontrollgruppe uten blodpropp. Hovedsakelig grunnet posttrombotisk syndrom.
De var færre av pasientene behandlet med rivaroksaban som utviklet PTS sammenlignet med de som ble behandlet med tradisjonell blodfortynnende behandling (warfarin)
Budskapet fra studien er at den pasientrapporterte Villalta skåren kan benyttes til diagnostikk av PTS, at PTS er hovedprediktoren for redusert livskvalitet etter blodpropp, og at behandling med rivaroksaban kan gi færre tilfeller av- og bedre livskvalitet etter PTS.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning