Disputas: Kristin Kornelia Utne - Hematologi, Trombose

Cand.med. Kristin Kornelia Utne ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Long-term outcomes of deep vein thrombosis – Studies on diagnosis, prevention and impact of post-thrombotic syndrome

Foto: Michaela Klouda

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Paolo Prandoni, Department of Cardiac, Thoracic and Vascular Sciences, University of Padova, Italia
  • Andreopponent: Professor Arina ten Cate-Hoek, Maastricht University Medical Center, Nederland
  • Komitéleder: Professor Arnljot Tveit, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Knut Stavem, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Førsteamanuensis Waleed Ghanima, Avdeling for blodsykdommer, Kreftklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Langtidskomplikasjoner etter blodpropp i benet

På tross av behandling utvikler rundt 50% av pasienter posttrombotisk syndrom (PTS) etter blodpropp i ben. Lidelsen medfører varierende grad av smerter, kramper, og sår som ikke gror. PTS gir redusert livskvalitet.

I sin avhandling Long-term outcomes of deep vein thrombosis har Kristin Kornelia Utne og medarbeidere utviklet et nytt skjema for å påvise posttrombotisk syndrom. Skjemaet kan benyttes av pasienten selv, uten behov for legekonsultasjon for å sette diagnosen.  Videre har de undersøkt om pasienter har redusert livskvalitet etter blodpropp sammenlignet med normalpopulasjonen og en kontrollgruppe, hva som medfører lavere livskvalitet, og om bruk av en ny type blodfortynnende behandling, rivaroksaban, ville gi færre tilfeller av posttrombotisk syndrom og dermed bedre livskvalitet.

De fant at det nye diagnoseskjemaet fungerte meget godt, og kan benyttes til hjemmediagnostisering av PTS. Dette åpner for å kartlegge forekomsten av PTS i store grupper uten å måtte ha pasienter inne til klinisk konsultasjon.

Videre fant de at pasienter hadde redusert livskvalitet sammenlignet med både befolkningen og en kontrollgruppe uten blodpropp. Hovedsakelig grunnet posttrombotisk syndrom.

De var færre av pasientene behandlet med rivaroksaban som utviklet PTS sammenlignet med de som ble behandlet med tradisjonell blodfortynnende behandling (warfarin)

Budskapet fra studien er at den pasientrapporterte Villalta skåren kan benyttes til diagnostikk av PTS, at PTS er hovedprediktoren for redusert livskvalitet etter blodpropp, og at behandling med rivaroksaban kan gi færre tilfeller av- og bedre livskvalitet etter PTS.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning
 

Publisert 8. juni 2018 11:13 - Sist endret 18. juni 2018 10:47