Fulltekst 349 kbSammendrag
Dette notatet tar for seg hvilke faser regionaliseringen av spesialisthelsetjenesten har vært i gjennom de siste 30 årene og hvilke erfaringer som ble høstet i forbindelse med gjennomføringen av det lovpålagte regionale helsesamarbeidet i 1999-2001. Med dette som utgangspunkt skisseres ulike problemstillinger som gjør seg gjeldende i forhold til den nye styringsmodellen med statlig eierskap og foretaksorganisering. Den nye styringsmodellen stiller strenge krav til klar rolleforståelse mellom stat, regionale helseforetak og helseforetak. Staten skal ha en eierrolle og myndighetsrolle, men må balansere dette med desentralisering av oppgaver og myndighet til helseforetakene. De regionale helseforetakene skal være lojale iverksettere av statlig helsepolitikk samtidig som de skal ha stor handlefrihet som egne rettssubjekter. De skal ha tilstrekkelig autoritet til å styre helseforetakene, men skal ikke detaljstyre dem; helseforetakene er forutsatt å ha frihet - særlig i driftsspørsmål.
Forskerne påpeker at det vil bli en utfordring å finne et hensiktsmessig balansepunkt mellom overordnet styring og lokal frihet - mellom staten og de regionale helseforetakene og mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene. Mellom annet avhenger styringseffektiviteten av aktørenes lojalitet til den nye statlige modellen, og om de regionale helseforetakene makter å styre helseforetakene - det kan tenkes at de mangler nødvendig autoritet eller fordi det styringsmessig blir for komplekst.
Notatet bygger på evaluering av det regionale helsesamarbeidet gjort av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Rogalandsforskning (RF) og Nordlandsforskning (NF) på oppdrag fra Helse-departementet. Evalueringen består av tre arbeidsnotater, samt en sluttrapport som alle blir gjort tilgjengelig høsten 2002. Evalueringen fortsetter til 2004 og er omformulert til å omfatte den nye styringsmodellen med statlig eierskap og foretaksorganisering, med spesiell fokus på styringseffektivitet.
ISBN 82-7756-093-1