Fulltekst 393 kb
Helseøkonomisk forskningsprogram sin on-line publikasjonsserie startet høsten 1999.
Alle rapportene blir gjort tilgjengelige i PDF format for
gratis nedlastning fra våre hjemmesider med adressen www.hero.uio.no/publications.html. Merk at
Publikasjoner blir også annonsert på HERO`s nyhetsmalingliste, om du vil motta email fra denne kontakt
hero@hero.uio.no
For presentasjon av publikasjonene se under det respektive år:
| 1999
| 2000
| 2001
| 2002
| 2003
| 2004
| 2005 |
Publ.Nr.
Tittel & presentasjon av innhold
2005:1
Wage Policies for Health Personnel - Essays on the Wage Impact on Hours of Work and Practice Choice
2005:2
Regulation versus practice - The impact of accessibility on the use of specialist health care in Norway
2005:3
Utviklingen i fastlegenes listelengder, driftsinntekter og takstbruk
2005:4
Strategier for bedre helse og funksjonsevne blant eldre
2005:5
Aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene
2005:6
I skyggen av Fastlegeordningen: Hvordan har det gått med det offentlige legearbeidet? blant eldre
2005:7
Pecuniary compensation increases the participation rate in screening for colorectal cancer
2005:8
A study of income-motivated behavior among general practitioners in the Norwegian list patient system
2005:9
Organisational Change, Absenteeism
and Welfare Dependency
2005:10
Measuring
the Quality of Hospital Services - Hospital Specific Factors and
Individual
Evaluations,
2005:11
A
Fixed-Effects Multilevel Analysis of How Community Family Structure
Affects Individual
Mortality in Norway
2005:12
Decision-making in General Practice: The importance of laboratory analyses when choosing
medical actions
2005:13
Cost-effectiveness analysis in the health sector when there is a private alternative to
public Treatment
2005:14
Kartlegging av produksjon og kostnader til offentlige og private levernadører av
laboratorie- og røntgentjenester
Tidligere presentasjoner: [1999] [2000] [2001] [2002] [2003] [2004] [2005]
The HERO report Wage Policies for Health Personnel
aims to explore the short-term impact of increased
wages on the working hours of health personnel and their practice choice.
An additional objective is to identify existing compensating differentials
in the job market for health personnel.
2005: 1 Wage Policies for Health Personnel
Essays on the Wage Impact on
Hours of Work and Practice Choice
Sæther, EM., Frischsenteret og HERO
The excess demand for health professionals persists in many countries in
spite of systematic increases in the education capacity in order to meet
the demand. Regulations through quotas have been widely used in countries
with a national health service (NHS).
With the deregulation of health
markets, incentives such as the health professionals pay and practice
income play a relatively larger role in the implementation of health
policies. This thesis aims to explore the short-term impact of increased
wages on the working hours of health personnel and their practice choice.
An additional objective is to identify existing compensating differentials
in the job market for health personnel.
To analyze this question a structural labor supply model with utility
maximizing individuals is applied. The utility maximization problem is
solved by discretizing the budget set and choosing the optimal job package
from a finite set of alternatives. The econometric framework allows for
non-convex budget sets, nonlinear labor supply curves and imperfect
markets with institutional constraints.
ISBN: 82-7756-137-4
2005: 2 Regulation versus practice
The impact of accessibility on the use of specialist health care in Norway
Iversen, T., Kopperud, GS., Institutt for helseledelse og helseøkonomi og HERO
In Norway specialized health services are provided both by public hospitals and by privately
practicing specialists who have a contract with the public sector. Patients co-payment is the same
irrespective of the type of provider they visit. The ambition of equity in the allocation of medical care is
high among all political parties. The instruments for auditing whether these goals are fulfilled are not
equally ambitious. The objective of the present study is to explore whether laws and regulations that
govern the allocation of specialist health care resources in fact are fulfilled. Panel data from the Survey of
Living Conditions are merged with data on capacity and spatial access to primary and specialist care. We
find that accessibility and socio-economic variables play a considerable role in determining both the
probability of at least one visit and the number of visits to a private specialist. A person with a higher
university degree living in a municipality with the highest value of the geographical accessibility index
has a 46%-points higher probability of at least one visit to a private specialist compared with a person
with junior high living in a municipality with the lowest value of the accessibility index. With regard to
visits to a hospital outpatient department these variables are not found to have significant effects.
The authors conclude that public ambitions and regulations are fulfilled for specialist services provided
by public hospitals. With regard to the provision of services provided by publicly financed private
specialists they find a discrepancy between public goals and surveyed practice.
ISBN: 82-7756-146-6
2005: 3 Utviklingen i fastlegenes listelengder,
driftsinntekter og takstbruk
Godager, G., Iversen, T., Lurås, H., Institutt for helseledelse og helseøkonomi og HEROPasientene har færre legekonsultasjoner etter at fastlegereformen ble innført i 2001,
men selve konsultasjonen tar lengre tid i gjennomsnitt. Les mer om virkninger av fastlegereformen i HERO-rapport 2005:3
I denne rapporten undersøkes utviklingen av fastlegenes listelengder, driftsinntekter og takstbruk, fra utprøving av fastlegeordningen (1993-1996) til etter at fastlegereformen ble innført sommeren 2001. Undersøkelsen viser at fastlegene i de tidligere forsøkskommunene for fastlegeordningen (Lillehammer, Åsnes, Trondheim og Tromsø) hadde fått kortere lister i 2003 enn de hadde i 1993. Listene til legene er imidlertid fremdeles lengre enn ellers i landet. Data viser også at gjennomsnittslegen i forsøkskommunene i 2003 hadde færre ledige plasser på sin liste enn fastlegene ellers i landet, noe som kan skyldes at forsøkskommunene fortsatt har en dårligere legedekning enn landsgjennomsnittet for norske kommuner.
I perioden etter fastlegereformen har gjennomsnittslegen i forsøkskommunene nedjustert sine listetak.
På landsbasis derimot hadde omtrent 21 % av fastlegene oppjustert sitt listetak fra 2001 til 2003, mens 22 % hadde nedjustert sine listetak. I perioden 1994 til 2003 hadde brutto driftsinntekter for fastlegene i de tidligere forsøkskommunene økt. Veksten i driftsinntekter per person har vært høyere enn vekst i total driftsinntekt. Før den landomfattende reformen hadde legene i forsøkskommunene betydelig høyere driftsinntekter enn i landet forøvrig, noe som kan forklares med den lave legedekningen i kommunene. Fastlegene i forsøkskommunene hadde fortsatt noe høyere driftsinntekter enn ellers i landet, men forskjellene er mindre i perioden etter 2001.
Undersøkelsen viser vider at bruk av ordinær konsultasjonstakst, bruk av enkel pasientkontakt og samlet bruk av laboratorietakster per person på fastlegens liste har gått ned i perioden 2001-2003. Legenes bruk av tidstakst er imidlertid på et litt høyere nivå i 2003 enn i 2001. Det kan tyde på at befolkningen får noen færre konsultasjoner, men at konsultasjonene i gjennomsnitt har blitt lengre.
ISBN: 82-7756-148-2
2005: 4 Strategier for bedre helse og funksjonsevne blant eldre
Eika, K.H., Lurås, H., Økonomisk institutt, Institutt for helseledelse og helseøkonomi og HEROForebyggende arbeid i helse og omsorgstjenester er spesielt viktig ovenfor eldre.
Men tjenestene som tilbys må være stabile og av god kvalitet.
Hvilke forebyggingstiltak overfor eldre bør prioriteres? I rapporten går forfatterne gjennom
forebyggende arbeid, med vekt på tiltak som med sikkerhet eller trolig er samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Med utgangspunkt i denne gjennomgangen er det like nærliggende å spørre hvorfor
forebyggingstiltak som en vet har stor samfunnsmessig nytte ikke har et større omfang.
Kvaliteten på behandlende helse- og omsorgstjenester er særlig viktige i det
forebyggende arbeid overfor eldre. Det gjelder ikke minst i forhold til mentalt eller fysisk svekkede eldre.
Svekkede eldre vil ofte ikke ha tilstrekkelig kompetanse eller autoritet til å sikre kvalitet i
tjenesterelasjonen. Samtidig er god skjønnsutøvelse viktig, og forutsetter, i tillegg til menneskelig innsikt,
ofte også betydelig geriatrisk kompetanse. Slike kvalitetsaspekter kan i liten grad måles eller veies, og det
gjør ytre kontroll med kvalitet og ressursutnytting vanskelig. Forebygging krever også et langsiktig og
overordnet perspektiv, samtidig som gode tiltak lett kan bli underbudsjettert i konkurranse med mer akutte
og livsnødvendige tiltak, og med tiltak der effektene er lettere å dokumentere.
Disse utfordringene vil være tilstede i en hver organisasjonsform. Økt satsing på forebygging forutsetter
at det tilføres ressurser og kompetanse til de tjenestene som er viktige for forebygging, men dette er ikke
alene en garanti for at forebygging faktisk gjennomføres. Det må samtidig være et fokus på om de institusjonelle
og organisatoriske rammevilkår har en utforming som bidrar til nødvendig stabilitet i tjenestetilbudet, og til
god kvalitet.
ISBN: 82-7756-149-0
2005: 5 Aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene
Hagen, TP., Institutt for helseledelse og helseøkonomi og HERO
En sterk økning i eldre stiller krav til omfang og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. I Norge i dag mottar mer enn 200 000 personer pleie- og omsorgstjenester. Kostnaden for dette er rundt 46 mrd kroner. Den tradisjonelle modellen for produksjon av velferdsgoder i Norge og Norden for øvrig, er kjennetegnet ved at staten har delegert ansvar for tjenesteproduksjonen til kommuner eller fylkeskommuner, at staten gjennom finansieringsordninger og reguleringer forsøker å påvirke kommunenes prioriteringer, og at tilbudet er tilnærmet gratis for brukerne. I dag mener mange aktører at det er behov for et bedre utbygd tjenestetilbud på mange områder. Det stilles også krav om økt kostnadseffektivitet, og brukerne ønsker rett til selv å velge tjenesteprodusent. I denne rapporten stilles det spørsmål om aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene representerer en løsning. Hvordan kan eventuelt en aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene tilpasses i Norge og hvilke hensyn vektlegges i forhold til dagens rammefinansieringsmodell av kommunesektoren.
Det gis det en grundig gjennomgang av finansieringen av pleie og omsorgstjenestene i utvalgte OECD-land utenom Norden; Tyskland, Japan og USA med vekt på tre forhold: organiseringen av forsikringsordningen, tildelingskriterier og kontrakter mellom forsikringsselskap og tjenesteyter. Viktige spørsmål er om det finnes former for aktivitetsbasert finansiering i disse landene og hvordan dette eventuelt er organisert. Rapporten konkluderer med at det er mulig å innføre statlig aktivitetsbasert finansiering av kommunenes pleie- og omsorgstjenester, men at en slik modell kanskje ikke vil representere en løsning som vil være stabil over tid. En ikke usannsynlig utvikling er at modellen vil skape ansvarsuklarheter mellom kommuner og stat. En vil da komme i en situasjon der en må velge mellom tilbakegang til dagens rammefinanseiringsmodell og statlig overtakelse av pleie- og omsorgstjenestene.
Rapporten er skrevet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og utgjør deler av departementets grunnlagsarbeid i forbindelse med kommende stortingsmelding om eldreomsorgen.
ISBN 82-7756-150-4
2005: 6 I skyggen av
Fastlegeordningen:
Hvordan har det gått
med det offentlige
legearbeidet?
Godager, GC., Lurås, H., Institutt for helseledelse og helseøkonomi og HEROEtter innføringen av fastlegeordningen (FLO) rapporteres det at offentlige legestillinger i mindre grad enn før reformen står ledige. Samtidig er det et gjennomgående tema fra helsetilsynet i fylkene at det offentlige legearbeidet ikke har kommet styrket ut etter innføringen av FLO. På bakgrunn av innsamlede data fra 35 representativt valgte kommuner beskrives i en ny rapport ulikheter i kommunenes organisering av det offentlige legearbeidet, samt i hvilken grad fastlegene deltar i arbeidet.
Kommunene har ansvar for å skaffe leger som kan utføre arbeid ved sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste,
samt samfunnsmedisinske oppgaver som planlegging og beredskapsarbeid i forbindelse med ulykkeshåndtering,
miljørettet helsevern, smittevern og administrative oppgaver. Det offentlige legearbeidet er et viktig tilbud
til innbyggerne i en kommune. Det har tidligere vært vanskelig å få privatpraktiserende leger til å utføre
denne typen arbeid fordi det har blitt regnet som dårlig betalt i forhold til privatpraktiserende praksis.
Leger som er fast ansatt i kommunene har derimot generelt vært mer positive til å påta seg offentlig legearbeid.
Med innføringen av fastlegeordningen (FLO) i 2001 ble det åpnet for at kommunene kunne pålegge
fastlegene offentlig legearbeid inntil 7,5 timer per uke. En ny rapport fra Institutt for helseledelse
og helseøkonomi, viser at det er stor variasjon i hvor mye fastlegene deltar i dette arbeidet etter reformen.
Totalt er det kun 17,3 % av fastlegene som arbeider mer enn 7,5 timer i uka for kommunen. I 2002 arbeidet
fastlegene i gjennomsnitt 5,55 timer per uke med offentlig legearbeid. Det virker som kommunene ikke utnytter
potensialet påleggsklausulen gir for å få leger til å arbeide med oppgaver i det offentlige, sier Hilde Lurås
en av forskerne bak rapporten. Dersom alle fastlegene i utvalget som i dag jobber mindre enn 7,5 timer, arbeidet
7,5 timer per uke, kunne det samlede offentlige legearbeidet økes med 40 %. Spørsmålet er imidlertid om det er
ønskelig at det offentlige legearbeidet skal organiseres ved at alle fastleger pålegges å delta eller om det
kan tenkes andre ordninger.
ISBN 82-7756-151-2
Compensation increases participation rate in screening for colorectal cancer.
Read more in this HERO report by Eline Aas.
2005: 7 Pecuniary compensation increases the participation rate in screening for colorectal cancer
Aas, E., Institutt for helseledelse og helseøkonomi og HERO
Typically, the participation rate is below 100 per cent. In this paper pecuniary compensation is
used to increase the participation rate. In a postal questionnaire to 5,000 people invited to screening for
colorectal cancer, those not participating were asked "would you participate if you were given NOK X
in compensation?"
The results show that compensation increases participation and that the
participation probability systematically varies with travel expenses, income, age, county, native
country, marital status, use of health care services, genetic predisposition, expected benefit from the
screening, subjective health status, and education. The estimated costs per additional screening are
increasing.
ISBN: 82-7756-151-0
How will a general practitioners income per listed person be influenced by the composition of the patient
list according to indicators of need for services, and of accessibility according to the GP density in
the municipality? Read more in this report by Tor Iversen.
2005: 8 A study of income-motivated
behavior among general
practitioners in the Norwegian
list patient system
Iversen, T., Department of Health Management
and Health Economics and HERO
In the Norwegian capitation system each general practitioner (GP) has a personal list of patients. The
payment system is a mix of a capitation fee and fee-for-service. From a model of a GPs decisions we
derive the optimal practice profile contingent on whether a GP experiences a shortage of patients or
not. We also find the conditions for whether a GP, who experiences a shortage of patients, is likely to
increase the number of services he provides to his patients. Data give us the opportunity to reveal patient shortage, i.e. a positive difference between a
GPs preferred and actual list size, at the individual practice level.
From the analysis of 2587
Norwegian GPs (out of a total 3650) the main result is that patient shortage has a positive effect on a
GPs intensity of service provision and hence, on the income per listed person. We also find that a
GPs income per listed person is influenced by the composition of the list according to indicators of
need for services, and of accessibility according to the GP density in the municipality. These results
are also valid when possible selection bias is accounted for, although the magnitude of the effects is
then smaller.
ISBN 82-7756-153-9
2005: 9 Organisational Change, Absenteeism
and Welfare Dependency
Røed, K., & E., Fevang, The Ragnar Frisch Centre for Economic Research and HERO
In this report the authors show that recent attempts to reorganise and cut costs in the Norwegian health care and
social services sectors have had the unintended side effects of raising the level of sickness absence
and disability among the employees, and that these effects have persisted several years
after completion of the reorganisation processes. Since a substantial proportion of the resulting
costs are external to the decision-makers, we suspect that the pace of change may have
been excessively high. Changes that were efficient from each service providers point of view
may have been inefficient from a social and a public-finance point of view.
ISBN 82-7756-154-7
2005: 10 Measuring the Quality of Hospital
Services - Hospital Specific Factors and Individual
Evaluations
Hernæs, K.H. The
Ragnar Frisch Centre for Economic Research and HERO
What aspects of quality are important to consumers of hospital services?
Do quality indicators, such as readmission rates and waiting time, capture
the quality that consumers demand? The main empirical finding is that
hospitals’ readmission rates have a negative
and significant effect on inpatients’ experiences. Patients
admitted to hospitals with low readmission rates
are more content with the care, treatment, and information they receive
from hospital personnel.
In 2002 the state took over ownership of the Norwegian hospital sector and
organized it through five regional semiautonomous companies. The
motivation behind this was more efficient use of hospital resources, equal
access despite geographical differences and a higher quality of health
services. Cost efficiency, measured as total activity relative to total
costs, decreased during the 1990s. Part of the decrease can be explained
by increased labour costs. It is often assumed that decreasing costs lead
to lower quality. If this is the case in the health sector, one would
expect to see a higher level of quality when costs per patient increase. But
what aspects of quality are important to
consumers of health services? Do quality indicators, such as
readmission rates and waiting time, capture the
quality that consumers demand? This report is an attempt to answer
these questions.
The data on patient satisfaction with hospital services were taken from
an anonymous survey among
patients admitted to somatic hospitals, the Norwegian Patient Register.
They received the surveys two to
three weeks after discharge. The survey consisted of 50 questions that
were grouped into seven category
variables, according to the type of service the different questions
concerned. Patients were also asked about
their gender, age, health status, education level, number of admissions
last two years, and whether their first
language was Scandinavian. The main empirical finding is that
hospitals’ readmission rates have a negative
and significant effect on inpatients’ experiences. Patients
admitted to hospitals with low readmission rates
are more content with the care, treatment, and information they receive
from hospital personnel. They are
also more content with hospital facilities and sanitary conditions and
organization of hospital staff. Patients’
age, health status, number of previous admissions, and education level
significantly affected their
satisfaction with hospital services. The results for waiting time were
more ambiguous. Patients’ impression of
hospitals’ facilities and sanitary conditions was better at
hospitals with longer waiting time.
ISBN 82-7756-155-05
2005: 11 A Fixed-Effects Multilevel Analysis
of How Community Family Structure Affects Individual
Mortality in Norway
Kravdal, Ø.
Department for Economics and HERO
Using register data for the entire Norwegian population aged 50-89 in 1980-1999, in which there are ¾
million deaths, it is estimated how the proportions who are divorced or never-married in the municipality
affect all-cause mortality, net of individual marital status. The data include individual histories of changes in
marital status and places of residence, and provide a rare opportunity to enter municipality fixed-effects,
capturing the time-invariant unobserved factors at that level, into the models.
The positive health externality of marriage that has been suggested in the literature is supported by some of
the estimates for women, while other estimates, and especially those for men, point in the opposite direction.
These findings may indicate that a high level of social cohesion is not as beneficial as often claimed, at least
not for both sexes, that marriage perhaps undermines rather than strengthens social cohesion, or that other
mechanisms are involved, for example related to peoples perceptions of their health relative to that of
others. Estimates from models without such municipality fixed-effects are markedly different, but these also
shed doubt on the notion that a high proportion not married generally increases individual mortality.
ISBN 82-7756-156-03
2005: 12 Decision-making in General Practice:
The importance of laboratory analyses when choosing
medical actionsThis report point the focus on importance of laboratory analysis when GPs choosing medical actions in matters where there are suspicions about the Helicobacter pylori (HP) bacteria.
Fauli, S. Thue, G. The
Norwegian Medical Association, NOKLUS, HERO
The focus of this study is the effect of a laboratory analysis and
socioeconomic
variables on choosing medical actions in a specific situation
(a clinical vignette - a young woman, Mrs Hansen, with dyspepsia -
presented to GPs). We assume that the GP’s decision depends
on
what he or she thinks is best for the patients, based on the best
clinical
evidence available. Significant variables associated with the choice of
medical actions are: the result of the Helicobacter pylori (HP) test,
the
GP’s stated importance of HPRT, the location of the general
practice,
the GP recommending sick leave, the GP’s stated probability
that Mrs
Hansen’s symptoms are due to a H.pylori infection after the
HP-result is
known, and how the GP follows up the patient.
Our results show that the HP-analysis has a significant and major
influence on the GPs choice of medical actions. Therefore the quality
of
the analysis is likely to affect the patients’ health and
social costs.
Hence institutions for quality monitoring and improvement are important
elements of health care reforms. Such institutions should balance cost
and benefits of quality improving measures, and will be the focus of
closer studies in our future research.
ISBN 82-7756-159-8
2005: 13 Cost-effectiveness analysis in the
health sector when there is a private alternative to
public Treatment
Hoel, M., Department
for Economics and HERO
In health economics, cost-effectiveness is defined as maximized health
benefits for a given health budget.
When there is a private alternative to public treatments, care must be
taken when using costeffectiveness
analysis to decide what types of treatments should be included in the
public program. The correct benefit
measure is in this case the sum of health benefits to those who would
not be treated without the public
alternative and the cost savings to those who would otherwise choose
private treatment. In the socially
optimal ranking of treatments to be included in the public health
program, treatments should be given higher
priority the higher are costs per treatment for a given ratio of gross
heath benefits to costs.
ISBN 82-7756-159-1
2005: 14 Kartlegging av produksjon og
kostnader til offentlige og private levernadører av
laboratorie- og røntgentjenester
Hagen, TP, Iversen, T,
& AC Kittelsen, Institutt for helseledesle og
helseøkonomi, Frischsenteret, HERO
Denne rapporten beskriver aktivitet og kostnader i offentlige og
private røntgen- og laboratorieenheter.
Laboratoriedelen av undersøkelsen er begrenset til
laboratorier innen medisinsk biokjemi (klinisk kjemi).
Data er hentet inn ved hjelp av registreringsskjemaer som er sendt alle
offentlige og private enheter innen
røntgen og medisinsk biokjemi. Rapporten utgjør
sluttdokumentasjon for et oppdrag utført i 2004 av HERO
for Riksrevisjonen. Notatet ble endelig overlevert 31.1.2005 men har
vært underlagt utsatt offentlighet fram til
21.10.2005. Med unntak av notatets vedlegg 1-5, er notatet trykt som
undervedlegg på side 49-80 i
Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester fra laboratorie-
og røntgenvirksomheter”, Dokument nr. 3:3
(2005-2006). Undersøkelsen viser at private
røntgeninstituttene står for om lag en tredel av
den samlede
røntgenaktiviteten i Norge, og private laboratorier
står for om lag en sjettedel av aktiviteten innen klinisk
kjemi. Andelen private er høyest i Helse Øst og
lavest i Helse Nord. Det er forskjeller i sammensetning
av tjenester mellom offentlige sykehus og private enheter. En rekke
omfattende undersøkelser gjøres
utelukkende i det offentlige. De offentlige sykehusene har i
større grad døgnkontinuerlig vakt, og forskning
er
konsentrert til noen få offentlige enheter.
Det har vært problematisk å overføre
informasjonen fra sykehusenes røntgensystemer til kodene i
takstsystemet. Det mangler også en standard for analysenavn
innen medisinsk biokjemi. Dette innebærer
trolig at mange sykehus ikke har tilstekkelig god informasjon om
omfanget og sammensetningen av egen
virksomhet. Variasjonen i bruk av analysenavn i laboratorievirksomheten
innebærer også at det vanskelig å
se at refusjonsmyndighetene vet hvilke om de betaler riktig refusjon.
Undersøkelsen viste også at offentlige
enheter i liten grad har informasjon om deres andel av kostnader
knyttet til sykehusenes felles drift, og derfor
ikke gode anslag over hva deres tjenesteproduksjon koster.
ISBN 82-7756-160-1
Om HERO publikasjoner og den webbaserte skriftserien:
HERO`s skriftserie startet høsten 1999 og inneholder i dag et stort antall publikasjoner. Skriftserien er tilgjengelig som både en internett skriftserie (ISSN
1501-9071)
og som en skriftsserie der hver rapport tildeles sitt eget ISBN nummer. Fra internett kan alle rapporter til enhver tid lastet ned gratis i full tekst versjoner i PDF format. Se URL: http://www.hero.uio.no/publications.html
Vi har også et begrenset antall av de nyeste rapportene i papirutgave. Om du
ønsker å bestille et eksemplar kan du henvende deg
på e-postadressen: hero@hero.uio.no. NB Vær OBS på at Microsoft
Internet Explorer har problemer med å
åpne noen dokumenter. I disse tilfeller kan man
høyreklikke på linken og velge "Save Target As",
og deretter åpne den lagrede filen direkte i Acrobat Reader.