Informasjonsfilmer

Forskningsprosjektet HelseOpp  har som  mål å bidra til større forståelse av medisinsk uforklarte symptomer og gi nye praktiske verktøy i håndteringen av disse pasientene i allmennpraksis.

Infofilm: Invitasjon til spørreundersøkelsen HelseOpp

Invitasjon til spørreundersøkelsen HelseOpp (tekst)

Hei, jeg er Ingunn Leeber og står bak Studien HelseOpp.

Den består av to undersøkelser. Den ene er for noen få som har fått tilbud om å prøve metakognitiv terapi hos sin fastlege. Den andre, som jeg inviterer til her, er en større spørreundersøkelse.

Vi inviterer deg som har fysiske symptomer som legene ikke har en spesifikk medisinsk forklaring på, til å delta. Det kan være symptomer som smerte, utmattelse eller fordøyelsesplager.

Denne studien kommer ikke til å finne en kur for din tilstand, men ved å svare bidrar du til å kaste lys på et felt i medisinen som vi trenger mer innsikt i.

Det kan bli nyttig for deg og andre i samme situasjon som deg i framtida.

Som allmennlege er jeg opptatt av å se på helheten, uavhengig av om en lidelse er målbar eller ikke. Jeg synes det er spesielt interessant å se på hva som skaper helse og hva som styrker vår evne til å mestre sykdom og påkjenninger i livet. Derfor dreier mange av spørsmålene seg om faktorer som kan styrke eller undergrave helse.

Alle svarene blir behandlet anonymt.

Undersøkelsen består av 4 deler og det tar omtrent 10 min å fylle ut hver del. Du kan ta pauser, men jeg ønsker at du fyller ut alle 4 delene på samme dag.

Spørsmålene berører mange sider av tilværelsen og mange er veldig personlige. Noen er overlappende, men det er likevel viktig at du svarer på alle.

Til slutt er det et åpent felt der du har anledning til å skrive fritt. Jeg setter pris på innspill her hvis du har noe på hjertet.

En spørreundersøkelse gir selvsagt ikke et fullstendig bilde. Håpet er at vi likevel får frem en bit kunnskap som er så virkelighetsnær som mulig og at det blir en viktig brikke i det store puslespillet.

Tusen takk for at du tar deg tid og hjelper til å bygge kunnskap om et felt vi vet for lite om i medisinen.

Klikk her for å komme tilbake til nettside for spørreundersøkelsen.

 

Infofilm: Medisinsk uforklarte symptomer (MUPS)

Medisinsk uforklarte symptomer (tekst)

Nøkkelen til å utrydde sykdom er årsakssammenheng. Det er en grunnleggende oppfatning i medisinen. Derfor blir det så vanskelig når vi ikke ser eller kan måle en klar årsak.

En av mine fastlegepasienter hadde lenge hatt symptomer som ingen fant en medisinsk forklaring på. Senere fikk en livstruende sykdom som innebærer at hen måtte gjennom flere store operasjoner og bruke sterke medisiner resten av livet sitt. Det gjorde sterkt inntrykk på meg da hen sa at det å leve med den alvorlige sykdommen var blåbær sammenliknet med det å leve med de uforklarte symptomene. Det har motivert meg til å utforske denne problematikken i mitt doktorgrads-prosjekt.

Saken er henlagt

Når noen oppsøker meg som fastlege med en eller annen plage eller symptom (for eksempel slapphet), så er det gjerne noen viktige spørsmål vi skal finne svar på. Først og fremst: “Hva er dette og hva kommer det av? Så: hva kan vi gjøre med det og hvordan kommer det til å gå?

Uten svar på de første, får vi ikke svart på de andre heller. Derfor starter vi utredning for å lete etter årsaken og som oftest finner vi den (f eks jernmangel), starter behandling (f eks med jerntilskudd) og kan si noe om prognosen (bra). Hvis vi ikke finner tegn til noen kjente sykdomsprosesser, forblir saken uoppklart, slik som sprellemannen på tegningen som ikke passer inn i puslespillrammen. Heldigvis går symptomene som regel over av seg selv. Men i noen tilfeller vedvarer plagene over lang tid og hindrer folk i å mestre hverdagens krav. Da kommer de tilbake til legekontoret, og hvis vi fortsatt ikke kan finne en enkelt målbar årsak, havner spellemennene i den samlesekken vi kaller “medisinsk uforklarte fysiske symptomer” forkortet MUPS.

MUPS-sekken

I MUPS- sekken samles mange typer begrep og symptomdiagnoser. Det er ikke en diagnose i seg selv og heller ikke egentlig noe godt begrep. Men det er her vi samler sprellemennene. Det er alltid en mulighet for at pasienter blir feilaktig plassert i MUPS- sekken, for eksempel ved at andre tilstander er oversett. Eller så kan endringer i symptomer eller funn, eventuelt ny medisinsk kunnskap, gjøre at en pasient faller ut av MUPS-sekken og får en veldefinert medisinsk diagnose. Men for de som befinner seg i MUPS-sekken, kan det være vanskelig å “lære seg å leve med det” -som ofte er det forslaget vi leger har.

Å leve med det

Å leve med sykdom og plager er en påkjenning. En annen er å leve med usikkerheten ved å ikke få svar på de viktige spørsmålene. En tredje er å møte andres mangel på forståelse eller tilogmed fordømmelse. Mange av de som har langvarige medisinske uforklarte symptomer, opplever at de ikke blir tatt på alvor. De møter holdninger om at de er innbilt syke, at problemet er psykisk og ikke fysisk eller til og med at det er deres egen skyld at de er syke fordi de ikke vil bli friske. Derfor kan det være provoserende for noen å bli møtt med forslag om psykologisk rettet terapi. De ser det som en grov feiltolkning og et sidespor fordi de opplever jo helt klart å ha en fysisk sykdom. De håper videre utredning eller forskning kan oppdage en biokjemisk markør som kan bevise” det, så de kan slippe ut av MUPS-sekken. Og at oppdagelsen gir grunnlag for en etterlengtet kur.

Hvordan kan vi angripe et komplekst problem?

Forståelsen av årsakssammenheng som nøkkelen til å utrydde sykdom er sentral i vår medisinske metodikk. Vi leter etter en enkel og lineær årsak (A fører til B: f.eks jernmangel fører til slapphet). Den arbeidsmodellen er basert på et virkelighetsforståelse som stammer fra opplysningstiden på 1700-tallet; reduksjonisme og dualisme.

Reduksjonismen tilsier at hvis vi bare deler opp kroppen i biter og forstår hver enkelt del og detalj godt nok så vil vi forstå og forutse hvordan helheten virker- akkurat som en mekanisk maskin. Og som i en maskin kan vi finne feilen og fikse den. Denne måten å se kroppen på har fått oss veldig langt (vi klarer å måle jerninnholdet i blodet og gi tilskudd). Men hjelper oss ikke å forklare sprellemannen.

Dualismen innebærer at vi ser på det kroppen og det sinnet som to adskilte enheter der detpsykiske” hører til i den immaterielle delen. Et skarpt skille mellom de kropp og sinn er problematisk fordi tanker og følelser har helt klart en base i den fysiske hjernen.

Denne virkelighetsforståelsen tar heller ikke høyde for kompleksiteten og interaksjonen (samspillet) mellom de ulike delene. Vi kan ikke alltid forutse resultatet ved bare å se på de enkelte delene separat. Som f eks når vi blander farger, blir blå sammen med gul grønn. Det oppstår en helt ny egenskap når de to delene møtes. Det samme skjer i kroppen.

Kompleks

Kroppen er et komplekst system. Komplekse system, (f eks en fiskestim som beveger seg i et samordna mønster) har en stor innebygd fleksibilitet som gjør at det er robust og kan tilpasse seg omgivelsenes og motstå ytre påkjenninger. I kroppen klarer de komplekse systemene å opprettholde likevekt selv om miljøet rundt forandrer seg; det kalles homeostase og innebærer at kroppen til enhver tid har rett temperatur, væske- og saltbalanse, oksygennivå osv.

PNIE

Nå skal jeg forklare litt mer i detalj hvordan de ulike systemene i kroppen samspiller. Vi har en modell for det (PNIE).

I menneskekroppen virker psyken, altså tanker og følelser -som er fundert i hjernen- og nervesystemet forøvrig, i tett samspill med hormonsystemet og immunapparatet…… De kommuniserer kontinuerlig og påvirker hverandre gjensidig via nervesignaler og signalstoffer i blodsirkulasjonen…..… Hjernens oppgave er å tolke omgivelsene og få kroppens organer til å tilpasse seg dem.

Hjernen gir beskjed til resten av kroppen via det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet. Kroppen svarer med å justere opp eller ned ulike typer aktiviteter avhengig av hvilken beskjed som kommer.

Hjernen tolker det indre og ytre miljøet vårt; både det fysiske og det immaterielle. Om vi er det bevisst eller ikke, så forholder hjernen seg til alle slags stimuli fra temperatur og blodtrykk, lys/mørke, smerte til sosiale stemninger og andres følelser.

Hvis hjernen din tolker noe som en trussel, f eks lyden av ulv utenfor teltet ditt, mobiliseres det vi kaller HPA-aksen (hypothalamus, hypofyse, binyre). Det er en lynrask respons via det autonome nervesystemet. Sympatiske nerver øker hjertefrekvensen direkte og det frigjøres adrenalin og kortisol fra binyrene. De funksjonene som setter oss istand til å håndtere trusselen blir stimulert. De blodårene som går til de viktigste organene utvider seg. Så hvis du må løpe fra en ulveflokk er det livsnødvendig at de store musklene får mye blod og at hjertet slår fortere.

Det autonome nervesystemet

Det autonome nervesystemet operer grovt sett med to ulike modus: krig eller fred. Det sympatiske nervesystemet er ansvarlig for mobilisering- til kamp eller flukt. Det parasympatiske nervesystemet dominerer i fredstid og sørger for oppbygging, fordøyelse og vedlikehold. Sympatisk aktivering trumfer alltid parasympatisk fordi det handler om akutt overlevelse. Ulike grader av stress utløser tilsvarende grad av aktivering.

Allostastisk overbelastning: er et begrep som tar høyde for at Mentale og fysiske påkjenninger beskatter de samme fysiologiske systemene i kroppen vår.

Homeostase er den likevekten kroppen innstiller seg på som gjør at den er fleksibel og robust.

Allostatise betegner en NY likevekt som er tilpasset et for høyt belastningsnivå. Det er fortsatt likevekt, men den er mindre fleksibel og mer sårbar for ytterligere påkjenninger. Det kan kanskje sammenliknes med å ta opp lån.

Overbeskatning betyr at vi bruker mer enn det vi har til rådighet eller har dekning for. Sånn som menneskene gjør med jordas ressurser eller hvis vi tar opp enda mer lån enn vi har dekning for og gjelda vår blir uhåndterbar. Allostase-modellen handler om hva som skjer når vi overbeskatter kroppens ressurser utifra forståelsen om at overbelastning får biologiske kostnader på sikt.

Stressbegrepet

Tegningen her skal forestille en knokkel. Hvis en knokkel ikke er utsatt for noe press eller vekt, blir den svak (benskjør) og knekker lett. Hvis knokkelen blir utsatt for belastning og press, blir den sterk. Men hvis belastningen overskrider en viss grense kan den sprekke eller brekke.

Vi bruker Stressbegrepet ganske vidt i dagligtale. Vi mener vanligvis en belastning som krever ekstra ressurser av oss. Begrepet ble først introdusert i 1936 av Hans Seyle som skilte mellom eustress og distress (pos og neg). Det er en viktig distinksjon fordi stress har forskjellig betydning for kroppen vår.

Positivt stress: den nødvendige mobiliseringen av kroppens ressurser som skal til for å mestre en stressfaktor. Det er en tilstand av spenning, men vi er laget for å tåle påkjenninger som det. Det virker positivet fordi det styrker oss ved at vi får mestringserfaringer og bedre evne til å løse flere utfordringer. Vi tåler høyt stress over tid og kan kalle det tolerabelt stress.

Distress/ negativt/toksisk stress: er en konsekvens av allostatisk overbelastning der stressresponsen på overveldende eller kroniske påkjenninger overbeskatter kroppens fysiologiske ressurser. Jeg ser ofte på legekontoret hvordan negativt stress i livet sammenfaller med økt sykdomsaktivitet; hissigere utbrudd av psoriasis, betennelser i ledd eller tarm, forverring av astma, hyppigere epilepsianfall, ustyrlig blodsukker eller blodtrykk…osv osv. Dette er målbare eller synlige funn. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes med usynlige” lidelser som ikke kan måles objektivt.

Allostase-modellen

Allostase modellen forklarer effekten av toxisk stress på følgende måte:

  • langvarig aktivering av sympaticus og HPA- aksen til “krigsmodus”krever mye ressurser og fortrenger parasympatisk aktivitet.
  • Uten tilstrekkelig lange perioder med “fred” der parasympaticus får dominere, blir det for liten tid til regenerasjon/rehabilitering. Vi kan ligge stille å hvile, men kroppen kan likevel være i beredskap.
  • Over tid medfører det overbeskatning og forstyrrelse av samspillet mellom kroppens komplekse systemer PNIE. Det kan gjøre at systemene blir “tilvent” stressnivået og ikke reagerer optimalt -det kan enten bli mindre følsomt eller overfølsomt.
  • Dårligere autonom regulering gir dårligere organfunksjon. f eks med endret miljø i tarmen og forstyrrelse av mikrobeflora. På den måten kan det oppstå funksjonelle symptomer som kjennes, men ikke nødvendigvis kan måles; som muskelsmerter, utmattelse eller fordøyelsesbesvær.
  • Toxisk stress kan også påvirke avlesningen av DNA via såkalte epigenetiske forandringer og redusere lengde på endestykkene på DNA som kalles telomer- noe som kan tyde på uttømming av kroppens beskyttende evner.

Så hvordan skal vi få delene til å spille fint sammen?

Symptomer er altså ikke alltid forårsaket av en enkelt målbar feil (Vi finner ikke nødvendigvis en jernmangel eller noe annet som vi kan måle og korrigere). Det betyr ikke at symptomene ikke kan forklares. De kan være uttrykk for langvarig aktivering og allostatisk overbelastning- altså en forstyrrelse i det komplekse samspillet mellom de ulike systemene i kroppen. Da er helhetsperspektivet en mer passende nøkkel til å forstå årsakssammenhengene. Fra det perspektivet er det også viktig å erkjenne omgivelsenes betydning. Den bio-psyko-sosiale - modellen innlemmer flere vitenskaper for å forstå helse og sykdom i en større sammenheng. Det fysiske, politiske og kulturelle miljøet er også viktige elementer.

Vi må tillegg utvide søket etter årsak hos en enkelte til å inkludere faktorer som kan virke disponerende (sårbarhet; belastende barndomsopplevelser, genetisk svakhet, mangelsykdom), -utløsende (infeksjon, traume) eller opprettholdende (tanker, adferd).

Hvis vi får en større forståelse for betydningen av forstyrrelser i det komplekse samspillet, så setter vi oss kanskje i bedre stand til å styrke samspillet og gjenopprette homeostase. I det som kalles salutogeneseteorien - som er en teori om helsens opprinnelse, er fokus på hva som kan fremme helse og livskvalitet fremfor hva som hindrer sykdom. Det er et aktuelt perspektiv for alle mennesker, men kanskje særlig nyttig når vi står fast i sykdom som mangler annen behandling og lindring.

Infofilm: Salutogenese – helsens opprinnelse 

Salutogenese – helsens opprinnelse (tekst)

Salutogenese betyr helsens opprinnelse. Legenes oppgave er å gjenopprette helse. Vi vet mye om hva som skaper sykdom og prøver å fjerne eller forhindre sykdom for å oppnå bedre helse. Men vi vet ikke like mye om hva som skaper helse.

Hva er helse?

Og det er ikke så helt klart hva helse egentlig er. Helse og sykdom er ikke nødvendigvis motsetninger. Noen har en smørbrødliste av sykdomsdiagnoser, men opplever at de har god helse, mens andre har ingen kjent eller målbar sykdomsprosess, men har likevel dårlig helse. Helse kan defineres på ulike vis. Professor i sosialmedisin Per Fugelli presenterte formelen helse er lik biologi ganger kultur ganger politikk i annen. Med den understreket han betydingen av flere faktorer for helse.

 I studien Helse på norsk forsket Fugelli og Benedikte Ingstad på hva folk flest mener med begrepet helse. Folk svarte: trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har en veldig ambisiøs definisjon: Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk, sosialt og åndelig velbefinnende og ikke bare fravær av sykdom, skade eller lyte.

En mer pragmatisk definisjon er: overskudd til å mestre hverdagens krav.

Salutogeneseteorien er en teori om helsens opprinnelse

Salutogeneseteorien er en teori om helsens opprinnelse som ble fremsatt av den israelske sosiologen Aaron Antonovsky. Utgangspunktet for teorien hans var en helseundersøkelse han gjorde av israelske kvinner i overgangsalder. Han spurte om de hadde sittet i konsentrasjonsleir under 2 verdenskrig. Helsa var som forventa dårlige hos de som hadde vært i konsentrasjonsleir. Men Antonovsky ble overrasket over at det likevel var mange blant dem som hadde vært i konsentrasjonsleir leir som oppgav å ha god helse. Det fikk ham til å spørre det salutogene spørsmålet: hva gjør at noen bevarer god helse tross påkjenninger?

Han tenkte helt annerledes enn WHO der perfekt helse er et mål. Helse er en gradert ressurs på en skala mellom helse og uhelse (dis/ease) som en kan ha mer eller mindre av på ulike tider.

Den tradisjonelle måten å forstå helse på er at du enten er i kategorien “frisk” eller “syk” der den naturlige tilstanden er å være frisk. Hvis vi bare unngår risikofaktorer og uflaks, faller vi ikke ut i “sykdommens elv”. I dette bildet befinner de syke seg i elva og de friske står på land. Legens oppgave er å redde mennesker opp fra drukningsdøden eller å forhindre at de faller ut i vannet i første omgang.

Antonovskys foreslår et annet bilde. Han sier vi alle er ute å svømmer eller forsøker å holde hodet over vann i Livets Elv. Noen har bedre svømmeferdigheter enn andre og noen er i vanskeligere farvann enn andre. Han mente at vi alle- i egenskap av å være et sted mellom fødsel og død, er utsatt for forfall - og at sykdom og påkjenninger er en normal del av livet for alle.

Hans poeng er at livet er fult av motgang og sykdom. Påkjenninger er naturlig og uunngåelig. Det er vanlig å ha en eller annen skavank. Hans store spørsmål er hva som gjør at noen svømmer bedre enn andre og om hvordan alle kan lære å svømme litt bedre.

Hva gjør at noen beveger seg mot helse-enden av skalaen? Han fant ut at de kvinnene i undersøkelsen som oppgav å ha god helse, hadde beskyttende faktorer som gjorde at påkjenningene de var utsatt for ikke ble omdannet til varig lidelse. Han kalte denne beskyttende faktoren for en sterk opplevelse av sammenheng” (OAS).

OAS

Som jeg her har symbolisert med en kokosnøtt,  OAS beskrives som en grunnholdning til livet preget av optimisme og tro på egne ressurser til å mestre. De tre hovedingrediensene i OAS er: Begripelighet, Håndterbarhet og Meningsfulhet.

Den blir ifølge Antonovsky dannet i oppvekst og tidlig voksen alder under tilstedeværelse av generelle motstandsressurser og fravær av faktorer som undergraver OAS.

Livserfaringer som er preget av samsvar og forutsigbarhet gir en opplevelse av at livet er begripelig. Hvis du i oppveksten stort sett kan forutsi hva som gjør de voksne glade eller sinte gir det en opplevelse av begripelighet.

Livserfaringer preget av balansert belastning gir opplevelse av at livet er håndterbart. Hvis du får utfordringer å bryne deg på uten at de er uoverkommelige hver gang, får du mestringsopplevelser og erfarer at livet er håndterbart.

Livserfaringer preget av innvirkning på utfall eller medvirkning gir opplevelse av mening. Hvis det er av betydning hva du sier eller gjør skaper det følelse av å ha verdi og at det gir mening å engasjere seg.

Mestringserfaringer - Veiskillet fra spenning til indre stress eller mestring

Palmen på denne figuren representerer livserfaringer og palmens vekstbetingelser er generelle motstandsressurser, dvs forhold som legger til rette for type livserfaringer som bygger OAS. Det kan være foreksempel kulturell stabilitet, selvfølelse, økonomisk trygghet, sosial støtte, tilgang til natur og kulturaktiviteter.

Kokosnøttene er fruktene av livserfaringene (BHM), og jusen fra dem i måleglassene er styrkedrikken OAS.

Bølgen representerer en livspåkjenning eller stressfaktor. En stressfaktor er en stimuli/situasjon som vi ikke har en automatisk og tilpasset respons på. I møte med en slik oppfatter hjernen at vi har et problem og setter oss i en spenningstilstand. Den spenningen er nødvendig for at vi skal mobilisere krefter til å løse situasjonen.

Grad av OAS (hvor mye kokosnøttjus vi har fått) bestemmer hvordan vi håndterer den spenningen videre.

Personen til venstre som surfer på bølgen har sterk OAS. Holdningen til livet/situasjonen er at dette er noe han forstår, tenker er håndterbart og at det er meningsfylt å engasjere seg i det. Det løser opp spenningen effektivt og skaper nye mestringserfaringer.

Hos en person med svak OAS kan den samme stressfaktoren virke overveldende og skape indre kaos og vedvarende spenning. Sånn som han til høyre som blir tatt av bølgen.

Hver av disse veiene virker selvforsterkende. En mestringserfaring vil gi oss tiltro til at vi er istand til å håndtere en krevende situasjon neste gang vi møter en. På samme måte vil erfaring av manglende mestring og opplevelse av kaos gjøre oss usikre.

Vi er ulikt utstyrt fra natur og oppvektstvilkår og OAS er ganske stabil gjennom livet. Men studier har også vist at OAS kan styrkes også i voksen alder. Det ser jeg på som et meget viktig angrepspunkt i alt helserelatert arbeid. Vi kan legge til rette for livserfaringer preget av innvirkning, balansert belastning og samsvar.

Øverst til venstre står det metakognisjoner. MK er holdningene/tankene vi har til eget tankemønster. Noen ganger er oppmerksomheten vår bundet opp i tanker som vi føler vi ikke har kontroll på og som skaper indre stress og kaos. I metakognitiv terapi er målet å frigjøre oppmerksomheten slik at den blir fleksibel. Det er en form for psykologisk “Empowerment” som gjør oss bedre i stand til å surfe på livets bølger.

Tulipandikt

Oppbyggingen av OAS er i stor grad påvirket av miljøet vi vokser og lever i. De psykososiale betingelsen er ulikt fordelt. I fellesskapet Norge tilstreber vi å utjevne forskjellene til felles beste. Politikk er å dele levevilkår, sa Per Fugelli. Han mente at politikk var den aller viktigste helsefaktoren.

Fellesskapet som felles motstandsressurs

Som samfunn kan vi legge til rette for helsefremmende opplevelser. Vi kan gjøre fellesskap og mestringsopplevelser lett tilgjengelig for alle. I Asker kommune er møteplassen NaKuHel (Natur-kultur-helse). Dette er et godt eksempel på en arena der hele lokalbefolkningen har tilgang til et sosialt fellesskap og deltakelse i givende aktiviteter som gir mulighet til nye mestringserfaringer. Der er det plass til alle uavhengig av alder og sosial situasjon. Det skapes en inkluderende og aktiviserende kultur som kan styrke både enkeltmenneskets og fellesskapets følelse av tilhørighet , trivsel og helse.

Nysgjerrighet eller fordommer

Vi er alle med på å skape kulturen vi lever i. Hver dag. Både i våre nære relasjoner og i det offentlige rom. Våre verdier, handlinger og holdninger setter preg på vårt felles rom. Måten vi møter hverandre hjemme, på arbeid, i fritida, i media og på sosiale medier er vårt bidrag.

Vi kan dyrke en kultur som er åpen, raus og inkluderende eller fordomsfull og dømmende. Måten vi kommuniserer på kan styrke oss selv og hverandre eller skape avstand og usikkerhet og påvirke det kulturelt klima til å gi gode eller dårlige betingelser for utvikling og styrking av OAS.

Mormor

Til slutt har jeg tatt med en hyllest til min mormor som var en mester til å surfe på livets bølger.

Hun kom fra beskjedne kår, men var veldig rik på OAS fremmende livserfaringer helt fra barndommen.

Her ligger hun på sykehuset den siste sommeren hun levde og får stell av oldebarnet sitt.  Hun hadde mange diagnoser, men hadde likevel god helse. Tross at hun lå der med diverse sykdommer sa hun “heldigvis så er jeg jo ikke sjuk” og “jeg har det så bra”.

Da vi spurte hva som var nøkkelen til å ha det så bra i livet uansett; om hun hadde noen oppskrift eller tips, svarte hun “nei, men en får godta livet som det er” og en får værra som en er”.

Bro

Nå har mormor gått over til den andre siden, men har etterlatt meg med inspirasjon til å forske på hvordan man kan styrke helse og livskvalitet tross sykdom og påkjenning.

Takk for oppmerksomheten. Kontakt meg gjerne hvis du har innspill, kommentarer eller spørsmål om prosjektet HelseOpp.

Informasjon til fastleger

 

Invitasjon til spørreundersøkelse MUPS (pdf)

Informasjon til fastleger (tekst)

En av mine fastlegepasienter fikk en alvorlig, livstruende sykdom. I mange år før det, hadde hen hatt andre symptomer som han ikke fikk noen forklaring på. Det gjorde inntrykk på meg da hen sa at det å leve med den alvorlige sykdommen var blåbær sammenliknet med det å leve med symptomene ingen fant ut av.

Det motiverte meg til å fordype meg i tema Medisinsk uforklarte plager og symptomer; MUPS, i mitt ph.d.-prosjekt.

Jeg hadde lyst til å finne måter å gjøre livet lettere for de som har MUPS. I min søken har jeg funnet en innfallsvinkel i teorien om helsens opprinnelse, som jeg tror kan være til hjelp.

MUPS er ikke en diagnose, men en sekkebetegnelse på hetrogene tilstander med noen felles utfordringer. Omtrent 3 % av pasientene i allmennpraksis har langvarige fysiske symptomer som for eksempel smerter, utmattelse eller fordøyelsesplager, som vi ikke kan finne objektive biomedisinske korrelater til og derfor mangler vi et enkelt terapeutisk mål.

En felles utfordring er å håndtere ubesvarte spørsmål som min pasient var plaget med: hva skyldes symptomene, hva kan gjøres med det og hvordan det vil utvikle seg?

Men selv om tilstandene er uforklarte betyr ikke at de er uforklarlige, og det finnes forklaringsmodeller. f. eks om langvarig aktivering og dysfunksjon i samspillet mellom de psyko-nevro- immuno-endokrine systemene i kroppen som forårsaker allostatisk overbelastning og toxisk stress som kan gi grobunn for utvikling av plager og symptomer.

Aa. Antonovsky har fremsatt en teori om helsens opprinnelse (salutogenese). De to viktigste konseptene i denne teorien er:

  • Først, forståelsen av helse som en ressurs på en kontinuerlig, gradert skala mellom helse og uhelse (i motsetning til den tradisjonelle dikotomien enten syk eller frisk). Antonovsky forklarer forskjellen i paradigmer ved å bruke en elv som metafor. I den tradisjonelle forståelsen, ser vi for oss at de syke har falt ut i vannet og de friske står tørrskodd på land. Legene forsøker å redde folk opp eller å forebygge at de faller ut i første omgang.

Men i følge salutogeneseteorien er vi alle ute å svømmer i Livets Elv. Noen med bedre svømmeferdigheter enn andre og noen i mer krevende farvann enn andre. 

  • Det andre sentrale konseptet i teorien er spørsmålet om hva som gjør at en person beveger seg mot helse-enden av skalaen?  Ifølge teorien er svaret: en sterk opplevelse av sammenheng (OAS) -som jeg har symbolisert med kokosnøttjus.

OAS kan beskrives som en grunnholdning til livet om at det er begripelig, håndterbart og meningsfullt. Denne holdningen bygges i oppvekst og tidlig voksenliv i nærvær av helsefremmende faktorer som legger til rette for en viss type livserfaringer (som samsvar/forutsigbarhet, balansert belastning og medvirkning/innvirkning på utfall)

Her har jeg laget en illustrasjon av salutogeneseteorien der palmen representerer livserfaringer og palmens vekstbetingelser (nede til høyre) de generelle motstandsressursene. Kokosnøttene er fruktene av livserfaringene, og jusen fra dem i måleglassene er OAS.

Personer med sterk OAS mestrer spenningen som oppstår i møte med livspåkjenninger effektivt; som illustrert her med personen til venstre som surfer på bølgen.

Personer med lav OAS, opplever oftere livspåkjenninger som overveldende og det skaper en vedvarende følelse av kaos og indre stress.

I mitt prosjekt vil jeg spørre pasientene hvor mye kokosnøttjus de har fått, og så vil jeg teste et surfebrett til de som har lav OAS, dvs. et verktøy for å mestre usikkerhet som kalles metakognitiv terapi (MCT).

De 3 delprosjektene i min ph.d. er en digital spørreundersøkelse og en gjennomførbarhetsstudie som inkluderer kvalitative intervju med både pasienter og leger.

For å komme i kontakt med pasienter til del 1, frir jeg nå til mine fastlegekolleger; Vil du tipse dine pasienter med MUPS om denne spørreundersøkelsen? 

Den ligger på hjemmesiden uio.no/helseopp som er linket til denne QR koden. Send meg gjerne en p.m. eller skriv en mail til meg på denne adressen, så sender jeg en flyer på mail hvis du vil ha noe konkret å dele ut!

Inklusjonskriterier ha symptomer og plager som av fastlegen oppfattes som MUPS (f.eks. uforklarte smerter, utmattelse, fordøyelsesplager), med varighet over tre måneder:

  • Være ferdig utredet (somatisk og psykisk) uten sikre, objektive funn.
  • Ha pågående symptomer, ha en funksjonssvikt som har vart mer enn 3 måneder, f.eks arbeidsuførhet eller annen sosial marginalisering.
  • Være over 18 år.
  • Delta frivillig og signere på samtykkeerklæring.

Takk for oppmerksomheten!

Publisert 2. des. 2021 09:01 - Sist endret 26. aug. 2022 13:19