Om prosjektet
Rusmiddelforgiftning er en vanlig problemstilling på legevakt. De siste årene har det vært en økende forekomst av forgiftninger med gammahydroxybutyrat (GHB), et dempende rusmiddel som kan gi alvorlige forgiftninger som krever akutt behandling. På legevakt er diagnostikken av inntatt rusmiddel i all hovedsak klinisk, men treffsikkerheten av den kliniske diagnostikken av GHB-forgiftning er lite undersøkt med verifisering i blodprøver. Også i Oslo, der de de fleste rusmiddelforgiftningene behandles på legevakt, blir en stor andel pasienter med GHB-forgiftning sendt videre til sykehus sammenlignet med andre rusmidler. Det er mulig at flere kunne vært trygt behandlet på legevakt og dermed unngått innleggelse i sykehus. Det har i liten grad vært sett i detalj på risiko for tidlig død blant de mange pasientene behandlet for rusmiddelforgiftning på legevaktnivå. Å finne sammenhenger mellom risiko for tidlig død og ulike forgiftnings- og repetisjons-mønstre, og oppfølging, vil kunne gi bedre grunnlag for å skreddersy oppfølgingstiltak initiert fra legevakt.
Resultater
Delstudie 1 er allerede publisert i Clinical Toxicology.
Delprosjekter
- Undersøke om den kliniske diagnostikken av GHB-forgiftning er treffsikker nok, ved å sammenligne med påvist GHB i blodprøve.
- Identifisere kliniske kjennetegn for hvilke pasienter med GHB-forgiftning som bør sendes til sykehus og hvilke som trygt kan håndteres på legevaktnivå.
- Kartlegge langtidsdødelighet for pasienter behandlet for rusmiddelforgiftning på legevaktnivå, samt identifisere risikofaktorer for tidlig død.
