– Demografi og sykelighet varierer mellom kommuner og regioner og dette bidrar til at utviklingen av nye tjenestetilbud – som omfatter både primær- og spesialisthelsetjenesten – er så sammensatt, sier førsteamanuensis Eline Aas, prosjektleder for Norsk senter for helsetjenesteforskning (NORCHER) ved Universitetet i Oslo (UiO).
I NORCHER ser forskerne på ulike helsetjenester og hvordan disse bidrar til lik
tilgjengelighet, høy kvalitet og kostnadseffektivitet. Gjennom prosjektet skal forskerne blant annet utforske, utvikle, tester og evaluerer praksisnære prosjekter i samarbeid med helsetjenesten og andre forskningsmiljøer.
Pilotstudier digital avstandsoppfølging
En viktig del av satsingen er piloter innen digital avstandsoppfølging. Under fagseminaret ble det gitt introduksjon til pågående pilotstudier for ulike pasientgrupper – personer med kronisk sykdom, multisyke og epilepsi.
De ulike pilotstudiene som NORCHER er involvert i er på ulike stadier i utprøvingen. Fellesnevneren er at det omhandler grupper med høyt forbruk av helsetjenester og der dagens behandlingstilbud har vesentlige mangler.
– Digital hjemmeoppfølging kan føre til økt trygghet for pasienten, men er ikke nødvendigvis mindre ressurskrevende for helsetjenesten. Innovasjon og kunnskapsbaserte tjenestemodeller er nødvendig for å kunne møte samfunnets utfordringene innenfor bærekraftige økonomiske rammer, sier Aas.
Digital oppfølging kronisk syke
I alt 734 pasienter har vært inkludert i utprøvingen av digital hjemmeoppfølging for kronisk syke i Agder, Bodø, Larvik, Oslo, Stad og Ullensaker, i perioden februar 2019 – juni 2020. Deltakere ble randomisert til en tiltaks- og kontrollgruppe. Oppfølgingsperioden var inntil 18 måneder. Sluttrapport for evalueringen leveres i januar 2022. Arbeidet ble presentert på seminaret ved Erik Magnus Sæther (Oslo Economics).
Digital oppfølging multisyke
Høsten 2019 ble prosjektet «Multisyke – et samhandlingsprosjekt i Vestfold» etablert og det ble levert en forprosjektrapport med forslag til ny samhandlingsmodell for forebygging og utvikling av tilpassede løsninger for «skrøpelige eldre». Larvik er pilotkommune. Arbeidet ble presentert på seminaret ved Marte Sofie Wang-Hansen (Sykehuset i Vestfold).
Digital oppfølging epilepsi
Vestre Viken har siden januar 2020 implementert digital avstandsoppfølging av sine epilepsi-pasienter. Formålet med avstandsoppfølgingen er å unngå unødvendige kontroller og færre akutte tilfeller. Arbeidet ble presentert på fagseminaret ved professor Ton Anders Moger (UiO).
Digital oppfølging av unge i risikosonen for psykisk sykdom
NORCHER er involvert i planleggingen av en pilot hvor UngArena+ skal testes ut for barn og unge i risikosonen. Prosjektet er først planlagt å testes ut i Tønsberg kommune. Dette er et omfattende planleggingsarbeid med involverte fra primærhelsetjenesten, BUPA, ungdomsrepresentanter og NORCHER. Arbeidet ble presentert på fagseminaret ved Eline Aas.
Kommunen som medforsker
Et annet aspekt som ble vektlagt under fagseminaret var betydningen av kommunen som medforsker, med eksempler fra den NORCHER-tilknyttede SAFE-studien – et prosjekt som undersøker kompleksiteten rundt behandling, pleie og omsorg i livets sluttfase.
I SAFE samarbeidet forskerne tett med Moss og Stange kommune. Målet er å bidra til at kreftpasienter mottar oppfølging og behandling ved livets sluttfase som er trygg, av høy kvalitet, og som i størst mulig grad bidrar til høy livskvalitet for pasienter og pårørende.
– Samarbeidet med kommunene er nyskapende og verdifullt. Det gir begge partner et større eierskap til forskningen og hvordan dette kommer brukerne av helsetjenesten til gode, sier Aas.
Kvantitativ og kvalitativ tilnærming
I SAFE bruker forskerne både kvantitative metoder (registerdata og tverrsnitts-studie) og kvalitative metoder (intervju) for å beskrive hvordan pleie og omsorg utføres i livets sluttfase, og hvilke faktorer som påvirker kreftpasienters valg av helse- og omsorgstjenester.
Gudrun MW Bjørnelv (NTNU/UiO) presenterte under seminaret en komparativ analyse av sammensetningen av helsetjenester, bosituasjon og totale helsetjenestekostnader for personer med kreft ved livets slutt. Tallene som ble presentert viser blant annet at kreftpasienter uten en partner bor hjemme 30 dager færre ved slutten av livet enn personer med en partner. Helsetjenestebruk (og kostnader) øker i alle nivå av tjenesten (spesialist, primær og pleie og omsorgstjenesten) mot slutten av livet. Samtidig viser tallene at spesialist og primærhelsetjenester ser ut til å være substitutter for hverandre – noe som poengterer viktigheten av å evaluere bruk av helsetjenester i alle ledd av tjenesten.
Nina Løkkevik fra Moss kommune fortalte om kommunens gode erfaringer med å være direkte involvert i forskningen og betydningen av dette samarbeidet. Kommunen er blant annet delaktig i de kvalitative intervjuprosessene med brukerne av de tjenestene og skal også være delaktig i publisering av vitenskapelige artikler.
Relatert innhold: NORCHER-seminar: Brukerorientert helsetjenesteforskning - Institutt for helse og samfunn (uio.no)