Faglige interesser
- Helsetjenester til eldre på tvers av forvaltningsnivå.
- Kunnskapsutvikling gjennom praksisnær forskning.
- Sykepleierrollen og sykepleierkompetanse i helsetjenester.
Utdanning
- Embetseksamen i sykepleievitenskap, Institutt for Sykepleieitenskap, UiO 2004.
- Sykepleierutdanning 1984 – 87, Sykepleierhøgskolen i Vestfold.
Praksis
- Sykehuset i Vestfold, medisinsk klinikk (20%) 2011 – d.d. Prosjektveileder
- Høgskolelektor Høgskolen i Vestfold 1993 – 2012. Høgskolelektor
- Spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste, 1987 – 2006 , Sykepleier.
Publikasjoner
- Næss, G. 2004 ” Å stelle andre er komplisert” Hovedfagsoppgave ISV, UIO 2004
- Fermann T. og Næss G. ”Enkelt og avklart?” (2004) Sykepleien nr 17 2004
- Strandquist M., Næss G., Andersson A.M., Stigen A.M., Adal L., og Kirkevold, M. (2005) Kompetansebasert bemanningsplan, verktøy for kategorisering av pasientsituasjoner og beregning av bemanningsbehov. Rapport nr 7/2005 Høgskolen i Vestfold
- Næss, G. (2008) Hvilke sykepleiefaglige behov har skrøpelige gamle som kommer til akuttmottaket? Rapport nr 1/2008 Høgskolen i Vestfold.
- Fermann T. og Næss G. (2008) Sykepleie til hjemmeboende I: Kirkevold, M. [m.fl] Geriatrisk Sykepleie, Oslo, Gyldendal Norsk forlag.
- Næss, G., Bing-Jonsson, P. og Gyltnes, K.A.Ø. (2011) Bedre samhandling om multisyke eldre : kvalitetssikring av medikamentell behandling og vurdering av helsetilstand i primærhelsetjenesten. Rapport nr 3/2011 Høgskolen i Vestfold.
- Næss, G. og Hellbostad, J.( 2012) Tverrfaglig utredning og behandling. I Bondevik, M. og Nygaard, H. A. (red) (2012) Tverrfaglig geriatri: en innføring. Oslo, Fagbokforlaget.
- Næss, G. (2012) Erfaringer fra praksis knyttet til helsetjenester til syke hjemmeboende eldre. Rapport Oslo Universitetssykehus.
-
Næss, Gro; Wyller, Torgeir Bruun & Gjevjon, Edith Roth
(2023).
Clinical Leadership – An Important Precondition for the Success of Proactive and Interdisciplinary Follow-up of Frail Older Recipients of Home Healthcare.
Home Health Care Management & Practice.
ISSN 1084-8223.
0(0).
doi:
10.1177/10848223231170599.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Early identification and follow-up of sub-acute and acute functional decline in older persons living with multimorbidity at home require integrated and proactive care by interdisciplinary health personnel. Yet, in the context of the task-oriented and fragmented home healthcare services, early identification is challenging. Therefore, the aim of this study was to identify preconditions for the success of a proactive and interdisciplinary follow-up of older recipients of home healthcare. We conducted a qualitative secondary analysis of data from 6 focus group interviews with registered nurses and nurse leaders. In addition, we performed and analyzed data from 2 new focus group interviews with general practitioners and RNs who had a role as super users in a developmental project which introduced a clinical instrument for early identification of sub-acute and acute functional decline (sub-acute functional decline in the elderly—SAFE). Their experiences with using SAFE constituted the backdrop for the study. In total, 41 representatives of the interprofessional primary care staff of 3 city districts participated. Having a common goal, sharing tasks and having reciprocal understanding of each health profession’s contribution, systems and tools and clinical leadership were all seen as important factors for succeeding in the proactive and interdisciplinary follow-up of older recipients of home healthcare. Clinical leadership was deemed the strongest precondition, and clear leadership which promotes integrative and proactive care by facilitating interdisciplinary collaboration appears to be the main key for success.
-
Næss, Gro; Wyller, Torgeir Bruun & Kirkevold, Marit
(2019).
Structured follow-up of frail home-dwelling older people in primary health care: Is there a special need, and could a checklist be of any benefit? A qualitative study of experiences from registered nurses and their leaders.
Journal of Multidisciplinary Healthcare.
ISSN 1178-2390.
12,
s. 675–690.
doi:
10.2147/JMDH.S212283.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Aim: To identify experiences and opinions about the need for a structured follow-up and to
identify potential benefits and barriers to the use of a checklist (Sub Acute Functional decline
in the Older people [SAFE]) when caring for frail home-dwelling older people.
Background: The complexity of older peoples’ health situation requires more coordinated
health care across health care levels and a better structured follow-up than is currently being
offered, especially in the transitional phase between hospital discharge and primary care, but
also in more stable phases at home.
Design: This was a qualitative study using focus group interviews.
Methods: Data were collected during six focus group interviews in three districts in a
municipality. Nineteen registered nurses (RNs) and seventeen leaders responsible for the
follow-up of frail home-dwelling older people participated. Participants were representatives
of the RNs in homecare and their leaders.
Results: Our results highlight that although most RNs and their leaders saw a number of
significant benefits to conducting a structured assessment and follow-up of frail older people
home care recipients, a number of barriers made this difficult to realize on a daily basis.
Conclusion: There is no common perception that a structured follow-up of frail homedwelling
older people in primary health care is an important and contributing factor to better
quality of health care. Despite this, most RNs and leaders found that the use of a structured
checklist such as SAFE was a benefit to achieving a structured follow-up of the frail older
people. We identified several factors of importance to whether a structured follow-up with a
checklist is conducted in home care.
-
Næss, Gro; Kirkevold, Marit; Hammer, Wenche; Straand, Jørund & Wyller, Torgeir Bruun
(2017).
Nursing care needs and services utilised by home-dwelling elderly with complex health problems: Observational study.
BMC Health Services Research.
ISSN 1472-6963.
17(1).
doi:
10.1186/s12913-017-2600-x.
-
Fermann, Torbjørg & Næss, Gro
(2008).
Eldreomsorg i hjemmesykepleien,
Aldringsteorier.
Gyldendal Akademisk.
s. 196–218.
Se alle arbeider i Cristin
-
Tønnessen, Siri & Næss, Gro
(2020).
Covid-19 har stor innvirkning på hverdagen til sykepleiere i geriatrien.
Tidsskriftet sykepleien.
ISSN 0806-7511.
doi:
10.4220/Sykepleiens.2020.82770.
-
Wang-Hansen, Marte Sofie; Næss, Gro & Søvde, Åse Kristine
(2019).
Akutt syke eldre i Vestfold.
-
Jansen, Kay; Molstad, Kathryn; Marek, Karen Dorman & Næss, Gro
(2011).
Integrating evidence into nursing practice: a practical approach using the international classification for nursing practice.
Western Journal of Nursing Research.
ISSN 0193-9459.
33(8),
s. 1116–1117.
doi:
10.1177/0193945911413679.
-
Strandquist, Marit; Næss, Gro; Andersson, Astri M.; Stigen, Anne Marit; Adal, Lise & Kirkevold, Marit
(2006).
Faglig forsvarlige tjenester.
Tidsskriftet sykepleien.
ISSN 0806-7511.
94(11).
-
Fermann, Torbjørg & Næss, Gro
(2004).
Avklart - og enkelt? Praktisk bruk av Marit Kirkevolds typologi - er det trukket forhastede konklusjoner?
Tidsskriftet sykepleien.
ISSN 0806-7511.
92.
-
-
Næss, Gro; Bing-Jonsson, Pia Cecilie & Gyltnes, Kari Anne
(2011).
Bedre samhandling om multisyke eldre : kvalitetssikring av medikamentell behandling og vurderingav helsetilstand i primærhelsetjenesten : et kvalitetsforbedringsprosjekt i samarbeid mellom Høgskolen i Vestfold , 12 kommune samarbeidet i Vestfold, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold : en pilotstudie.
Høgskolen i Vestfold.
ISSN 978-82-7860-229-4.
2011(3).
Vis sammendrag
Målsettinger:
1. Teste ut en modell/verktøy for å formalisere ansvar og rutiner for oppfølging av
iverksatt behandling og helsetilstand hos multisyke hjemmeboende eldre med utstrakt
legemiddelbruk.
2. Sikre at tverrfaglig samvurdering av legemiddelbehandling og helsetilstand hos
multisyke eldre er en del av helsehjelpen pasienten mottar i primærhelsetjenesten.
3. Bidra til økt kunnskap i primærhelsetjenesten om nødvendig observasjon og vurdering
hos gruppen multisyke hjemmeboende eldre med utstrakt legemiddelbruk.
Deltakere
To kommuner i Vestfold deltok med henholdsvis tre og to leger og fem sykepleiere hver.
Legene og sykepleierne samhandlet om til sammen 49 pasienter. I tillegg deltok en
farmasøyt fra Sykehuset i Vestfold.
Metode
Intervensjonen som ble prøvd ut var en ny samarbeidsform mellom fastlege, sykepleier og
farmasøyt i kommunehelsetjenesten. Den nye samarbeidsformen inkluderte bruk av en
oppfølgingsplan og en sjekkliste for innsamling av opplysninger om pasienten. Kvalitative
data ble innhentet for å beskrive erfaringer fra fastleger, sykepleiere og farmasøyt som
deltok i utprøvingen av oppfølgingsplanen. I tillegg ble det gjennomført dokumentgransking
av oppfølgingsplaner og sjekklister brukt i hjemmesykepleie, samt pasientenes
medisinjournaler.
Resultat
Dokumentgranskingen viste at pasientene det ble samhandlet om i testperioden var
multisyke og brukte i gjennomsnitt 8 medikamenter daglig. Det var tidligere svært ulikt
hvordan disse pasientene ble fulgt opp i forhold til endringer helsetilstand og
legemiddelbehandling.
Oppfølgingsplanen bidro til bedre samhandling mellom fastlege og sykepleier ved at de
systematisk vurderte og fulgte opp helsetilstand og iverksatt medisinsk behandling.
Sykepleieren fikk gjennom samhandlingen og bruk av oppfølgingsplanen tilgang til
nødvendig informasjon for å kunne ivareta behovet for kontinuerlig oppfølging og vurdering
i hjemmesykepleie. Fastlegen fikk i større grad beskjed ved “små endringer” hos pasienten
og ikke bare beskjed når det oppstod en akutt funksjonssvikt eller en krise. Fastlegen fikk
også bedre kjennskap til pasientens hjelpebehov. Det ser også ut til at modellen bidro til å
understøtte prosessorientert dokumentasjon og ga økt beslutningsstøtte.
Farmasøytens bidrag var viktig for sykepleierens mulighet til å ivareta sitt ansvar for
oppfølgning og vurdering av iverksatt legemiddelbehandling. Oppfølgingsplanen bidro videre
til økt forståelse for ansvar og ansvarsfordeling knyttet til helsehjelp for den aktuelle
pasientgruppen.
-
Christensen, Heidi; Didriksen, Torunn; Graff, May Lisbeth G.; Øksendal, Anne; Næss, Gro & Vallumrød, Signe
(2010).
Gode læringsarenaer i sykehjem. Et praksisnært forskningssamarbeid mellom: Sandefjord kommune og Larvik kommune og Høgskolen i Vestfold.
[H. Christensen [et al.]].
-
-
-
Næss, Gro
(2004).
Å stelle andre er komplisert : hva kjennetegner stellesituasjoner av pleietrengende eldre i sykehjem?
Universitetet i Oslo.
Vis sammendrag
Denne studien kartlegger innholdet i stellesituasjoner i sykehjem. Hva inneholder situasjonen og hvilke behov hos pasienten avdekkes? Utgangspunktet er sentral litteratur om sykepleie i sykehjem, behov blant pleietrengende eldre og kommunikasjon. Studien har et deskriptivt design. data er samlet via observasjon og samtaler med pleiere i etterkant. Det avdekkes to typer stell: det omfattende stellet hvor pasienten er premisslevrandør i stellet , og det begrensede stellet hvor pleieren er premisslevrandør. Det avdekkes behov for felles språkforståelse og god kommunikasjon, dessuten utfordringer ifht etikk, verdighet og forsvarlig praksis i stellesituasjonen.
Se alle arbeider i Cristin
Publisert
19. sep. 2012 15:20