Beskrivelse av tilfelle
Vedkommende som ønsker saken belyst, vil være anonym. Saken er svært spesiell og det er vanskelig å ivareta anonymiteten godt nok. Den aktuelle sykehushistorien kan derfor ikke beskrives nærmere.
Etisk relevante momenter
Følgende generelle etiske verdier er relevante for å vurdere den aktuelle saken:
- Verdighet og respekt for den døende
- Velgjørenhet
- Faglig integritet
- Lojalitet
I tillegg bør man ta i betraktning spesifikke yrkeetiske normer. I yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere kan man lese bl.a. følgende punkter:
1.4 Sykepleieren beskytter pasienten mot krenkende handlinger. Unødig bruk av tvang eller annen rettighetsbegrensning anvendes ikke.
1.8 Sykepleieren har ansvar for en sykepleiepraksis som lindrer lidelse og bidrar til en verdig død.
Når det gjelder varsling om kritikkverdige forhold, så sier de yrkesetiske retningslinjer følgende:
5.3 Sykepleieren melder fra og/eller varsler når pasienten utsettes for uforsvarlige eller kritikkverdige forhold. Lojalitet til arbeidsstedet skal ikke hindre dette.
5.4 Sykepleieren har rett til å forvente respekt og nødvendig støtte fra kolleger og arbeidsgiver når hun/han melder fra om kritikkverdige forhold.
Etisk diskusjon av det konkrete tilfelle
Det ideelle ville i utgangspunktet vært om den døende pasienten hadde fått lov til å dø i ro og fred, og ikke blitt flyttet på. I det minste burde det vært stilt en rekke kritiske spørsmål, som f. eks.: Kan vi forsvare en flytting både faglig og etisk? Er det forenlig med å ivareta respekten for den døendes verdighet? Kan det gjøres av hensyn til personalets følelser og muligens til noen ansattes religiøse eller kulturelle normer?
Et av grunnprinsippene i god pleie av døende lyder som følger: ”Pasienten får så godt stell og miljø som mulig. Det skal være ro og respekt rundt sengen" (sitat fra kommunens kvalitetsforskrifter, s. 3-4). Man bør unngå unødvendig flytting for å ikke skape unødig uro og utrygghet hos pasienten.
Ved siden av verdighet og respekt bør man også trekke frem en annen sentral verdi i bioetikken, nemlig velgjørenhet (beneficience), som går på at en vil gjøre det beste for pasienten. I dette konkrete tilfellet innebærer det å skape ro og trygghet i livets sluttfase. Man har en forpliktelse til å handle til pasientens fordel og til å avveie fordeler og ulemper ved en handling. Rent praktisk kan dette tolkes som en sterk innvending mot flytting.
Følgende passasje fra Kvalitetsforskriftene er også verdt å merke seg: ”Værelse der den døende ligger bør være tiltalende og ryddig. Luften så bra som mulig… det skal lukte friskt.” (sitat s. 3-4). Dette påbudet var så avgjort ikke ivaretatt i det foreliggende tilfellet. En god og faglig forsvarlig dødspleie hører til de mest grunnleggende idealene i sykepleiefaget. Å handle mot klare faglige prinsipper, for ikke å si bedre viten, kan føre til en vanskelig indre konflikt hos en medarbeider. Dersom medarbeidere blir gående på akkord med sine helsefaglige verdier, vil deres yrkesetiske integritet stå på spill og deres loyalitet bli satt på prøve.
Viktige sider ved god yrkespraksis er å respektere sentrale etiske verdier og grunnprinsipper, å ta hensyn til hva som er pasientens beste, og å følge kommunale retningslinjer så langt det lar seg gjøre. Man bør forvente at en medarbeider stiller kritiske spørsmål når vedkommende bare får beskjed – nærmest en ordre - om å flytte en døende pasient.
Konklusjon
Å flytte på den døde slik det har blitt gjort i dette tilfellet strider sterkt i mot visse grunnleggende etiske normer og verdier. I tillegg er det uforenlig med ikke bare de yrkesmessige retningslinjer som gjelder for sykepleiere, men også med kommunens egne forskrifter for stell av døende pasienter. Flyttingen medførte uro og støy som pasienten kunne høre og kanskje bli utrygg av. Den døendes verdighet og respekt ble ikke ivaretatt.
Praksis, slik den ble gjennomført, kan ikke forsvares. For å følge opp saken anbefaler vi at den drøftes i Kvalitets - og etikkutvalget på tjenestestedet og på personalmøte. Hensikten er at vi alle da kan lære av den. En ytterligere konsekvens bør være at man gjennomgår kvalitetsforskriftene og rutinene rundt et dødsfall.
Helt til slutt kan det være verdt å tenke litt over følgende sitat fra avdød professor i medisin Peder F. Hjort: ”Det er tilgivelig å feile, men det er utilgivelig ikke å reflektere over feilene”.