Hva er det etiske problemet?
Er det etisk riktig å låse beboeres rom på en demensavdeling for å hindre uønsket "besøk" av andre beboere?
Fakta i saken
Bakgrunnen for møtet var at etikkrådet hadde mottatt følgende henvendelse:
XXXX sykehjem er et demenssykehjem og det er utfordringer med at beboere går rundt, tar i dører og går inn på rom som ikke er deres eget. Dette gjør mange beboere urolige og det kan oppstå uheldige situasjoner.
Mange av våre beboere ønsker at vi låser døren til rommet deres, slik at andre ikke kommer inn ubedt. Det er mulig å låse opp døren fra innsiden, skulle de ønske å gå ut.
Nattevaktene klarer ikke alltid fange opp at beboerne er oppe og går med en gang, for de kan være opptatt på rom osv. Derfor ønsker de også mulighet til å låse dørene til de som ønsker ved behov.
Som vi har gjort det til nå, har vi avklart dette med beboere og/eller pårørende og dokumentert i beboernes pasientjournaler.
Er dette en ok praksis?
Ledere og tillitsvalgte ved sykehjemmet forklarte i møtet at mange av beboerne ønsker at ansatte låser døren til rommet deres, slik at andre ikke kommer inn ubedt. I dag er det også mange av beboerne som låser dørene på rommene sine selv. Ikke alle beboerne forstår hva de blir spurt om når det er snakk om låsing av rommene.
Det er mulig å låse opp døren fra innsiden, skulle de ønske å gå ut. Det vil variere om beboerne klarer selv å låse opp dørene innenfra, avhengig av deres kognitive funksjoner og diagnoser.
Nattevaktene klarer ikke alltid fange opp at beboerne er oppe og går med en gang, for de kan være opptatt på rom osv. Derfor ønsker de også mulighet til å låse dørene til de som ønsker ved behov.
Det er i dag montert alarmsystem på pasientrommene, ut ifra behov og samtykke. Ikke alle beboerrommene har kamerafunksjon. Slik de digitale systemene er pr. i dag, kan man ikke stole fullt og helt på alarmsystemene.
Ansatte og ledelse ønsker å unngå bruk av tvang ovenfor de beboerne som vandrer inn på andres rom og forstyrrer dem.
I tilfelle brann: Det er manuelle låser på pasientrommene, det følges vanlig prosedyre for brann, personale på avdelingen hjelper hverandre, låser opp dører og rømmer til nærmeste branncelle. Det er flere brannceller på hver etasje.
Sykehjemmet har X avdelinger med maks. XX beboere pr avdeling, og om natten er det 1 ansatt per avdeling.
Berørte parters syn og interesser
• Beboere som forstyrrer andre og går inn på deres rom uten samtykke risikerer negative reaksjoner fra beboere som blir forstyrret. Hvis de hadde hatt innsikt i egne handlinger, ville de nok foretrukket å møte en låst dør, fremfor å forstyrre andre og bli oppfattet som plagsom.
• Beboere som blir forstyrret ønsker å unngå forstyrrelser og heller sove om natten, bevare sine eiendeler, ikke havne i klammeri, og å føle seg trygg.
• Brukerrådet ved sykehjemmet har uttalt at det er positivt til å låse dører så lenge beboerne kan låse opp sin egen dør selv, og fremholder at det er trygt at ingen kan komme inn og uroe dem. Brukerrådet ser behov for hyppigere sjekk av kameraer på de låste rommene i løpet av natten.
• Ansatte mener at avdelingene blir roligere med låste rom. Noen kan synes det er ubehagelig å låse dørene, men samtidig er det nødvendig for å bevare beboernes trygghet og ro.
• Ledere opplever det som ubehagelig å ikke ha klare retningslinjer på dette, samtidig som låsing av rom bør vurderes individuelt og ut fra den aktuelle situasjonen. De synes det er viktig å trygge beboerne. Det kan føles litt «feil» uansett hvordan man løser det.
• Pårørende ønsker trygghet for sine, og at beboere kan sove uten bruk av for mye medikamenter
Verdier og prinsipper
• Trygghet for beboerne
• Ikke skade
• Autonomi
• Respekt
• Rettferdighet
• Helse
• Velgjørenhet
• Økonomi (hvor mange ansatte man har til rådighet)
• Ansattes trivsel og psykologiske trygghet
• Moralsk stress
• Arbeidsmiljø
Lover og retningslinjer
• Helse og omsorgstjenesteloven - § 12-4
• Pasient og brukerrettighetsloven § 4-6. Om pasienter over 18 år som ikke har beslutningskompetanse:
Dersom en pasient over 18 år ikke har beslutningskompetanse etter § 4-3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er lite inngripende ut fra omfanget og varigheten.
Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.
Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser. (...)
• Vergemålsloven
• Helsepersonelloven § 4 om å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp
• Yrkesetiske retningslinjer til de ulike faggruppene
Handlingsalternativer
1. Låse inn urolige beboere, altså de som vandrer inn på andres rom og forstyrrer dem.
2. La urolige beboere få vandre, men låse dørene til andre beboere ved behov, for å beskytte dem mot å bli forstyrret.
3. Fortsette dagens praksis.
4. Justere sammensetningen av beboerne ved behov.
5. Journalføre det, når man låser dører.
6. Ikke låse dører.
7. Ha låste dører i et kortere tidsrom, f.eks. bare fra kl. 23 til 05.
8. Utarbeide en skriftlig rutine.
Helhetsvurdering
Vi drøftet handlingsalternativene fra forrige avsnitt og vurderte dem slik (numrene viser til handlingsalternativene):
1. Lar seg ikke gjennomføre, da det vil være et urettmessig tvangstiltak fordi 1) det ville begrenset autonomien til de beboerne som forstyrrer andre beboere, og 2) det er tvilsomt om det ville vært lovlig.
2. Et godt alternativ, som ivaretar alle beboeres autonomi, trygghet, og helse, samtidig som prinsippet om å ikke skade ivaretas.
3. Ja, et godt alternativ som ivaretar de viktige verdiene og etiske prinsippene som er i spill i denne saken; så sant låsing av dører journalføres.
4. Dette gjøres allerede.
5. Ja, låsing av dører må journalføres.
6. Et dårlig alternativ, da å unnlate å låse dører kan medføre at man ikke beskytter beboeres helse (herunder søvn) og sikkerhet.
7. Et godt alternativ som ivaretar de viktige verdiene og etiske prinsippene som er i spill i denne saken; så sant låsing av dører journalføres.
8. Ja, det er viktig å utarbeide en skriftlig rutine, som også tas opp ved innkomstsamtaler. En slik rutine vil bidra til å trygge både beboere, pårørende og ansatte.
Etikkrådets helhetsvurdering er at alternativ nr. 2, 5, 7 og 8, i samarbeid med pårørende og verge, fremstår som de beste. Låsing av pasientrom innebærer en etisk avveining mellom autonomi og trygghet. Drøftingen viser at en rigid løsning ikke er forsvarlig, men at individuelle vurderinger er nødvendige. En praksis der dører kan låses ved behov, med god dokumentasjon og jevnlig vurdering, fremstår som mest etisk forsvarlig. Samlet dette en løsning som både ivaretar beboernes trygghet, autonomi, verdighet og rettigheter, og de ansattes trygghet og arbeidsmiljø.
Å låse en beboers dør en eller to netter ved behov vurderes som lite inngripende og dermed innenfor rammene av hva helsepersonell kan avgjøre, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6, men dersom behovet for låsing av dør vedvarer, må helsepersonell vurdere om låsing er i pasientens interesse og om mulig diskutere dette med pårørende, og så få dette dokumentert og inkludert i beboerens tiltaksplan.