Kirurgisk klinikks kvalitetsråd henvendte seg til KEK. Saken ble behandlet i KEK-møte og etterbehandlet på e-mail. I møtet ble de faktiske forhold supplert. KEK har ikke hatt direkte kontakt med de berørte parter.
Etisk problem: Hva skal man godta av oppførsel fra pasienter?
En dagpasient som skulle få fjernet en forandring i underhuden nektet å godta LIS-legen som kom for å foreta inngrepet. Hun nektet å snakke med ham, nektet å se på ham og forlangte en norsk lege. Hun var da allerede ferdig forberedt til inngrepet. LIS-legen tikalte en kollega som kom og utførte operasjonen. Den som henvendte seg med saken til kvalitetsrådet, kom på stua mens LIS-legen stod i korridoren og ba kollegaen om å komme og overta, og ble informert diskret av en opprørt sykepleier. Den som henvendte seg, var usikker i ettertid om man egentlig burde behandlet pasienten.
Faktiske forhold
Legen det gjaldt er mørkhudet, snakker utmerket norsk og behersker det planlagte inngrepet.
Inngrepet anses ikke livsnødvendig. Hendelsen har vært diskutert mellom den involverte legen og nærmeste overordnete.
Berørte parter
- Legen ble avvist på grunn av sin hudfarge og ba en annen foreta inngrepet.
- Pasienten nektet behandling av mørkhudet lege uten å vite noe om dennes faglige og språklige kvalifikasjoner.
- Sykepleiere ble forarget på vegne av legen.
- En annen lege tilkalles, vedkommende måtte altså gå fra en annen arbeidsoppgave.
- Andre pasienter berøres ved at seksjonens arbeidsflyt forstyrres og forsinkes.
Lover, regler, retningslinjer
Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter rett til å medvirke i valg av behandling. Samtykkekompetente pasienter kan nekte behandling, også om den anses livsnødvendig.
Spesialisthelsetjenesteloven pålegger foretakene å yte god og faglig forsvarlig helsehjelp, men selvsagt ikke å ha leger med en bestemt hudfarge eller nasjonalitet. Helsepersonelloven pålegger helsepersonell å gi god og omsorgsfull hjelp. Arbeidsmiljøloven og menneskerettighetene, inkludert retten til ikke å bli diskriminert, gjelder også leger og annet helsepersonell.
Etiske prinsipper
- Autonomi: Pasienten står fritt til å nekte behandling, men ikke til å kreve at helsepersonellet skal ha bestemte hudfarger.
- Ikke skade: Å unnlate å fjerne hudforandringen skader ikke pasienten. Om tilliten til helsevesenet forringes ved å nekte å etterkomme pasientens ønske, er tvilsomt. Legen ble ivaretatt i ettertid av nærmeste overordnete.
- Velgjørenhet: Angjeldende lege gjør sitt beste for pasienten.
- Rettferdighet/ressursbruk: Andre pasienter berøres til en viss grad ved at arbeidet på operasjonsstuen forsinkes og annen lege må gå fra annet arbeid.
Handlingsalternativer
- Etterkomme pasientens ønske ved å skaffe en annen lege.
- Gi pasienten valget mellom denne legen eller ingen operasjon.
- Bruke litt tid på å forsikre pasienten om at legen både kan sitt fag og norsk språk.
- Det første alternativet ble valgt i dette tilfellet.
Komiteens vurdering
Dersom pasienten hadde vært forberedt på hvem som skulle utføre inngrepet og var trygget på vedkommendes kvalifikasjoner, kunne utfallet kanskje blitt et annet. Tilstedeværende sykepleier kunne bidratt til dette. Om pasienten gis slik informasjon av en overlege, får det kanskje størst tyngde.