English version of this page

Så enkelt får barnet ditt rett type fett

Vi blir mer og mer usikre på hva slags fett, og hvor mye av det vi bør spise. Her er de nye kostrådene om fett, hvilken type og mengde, som er best for barn.

Illustrasjonsbilde av et barn som holder to is i hånden

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Nasjonalt råd for ernæring har nylig publisert en oppdatert vurdering av kostrådene for fett. Konklusjonen er at inntaket av mettet fett i befolkningen bør reduseres og erstattes med umettet fett.

Rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring fokuserer på voksne mennesker, og fettanbefalingene for barn kommer ikke så tydelig fram. Forskere fra Avdeling for ernæringsvitenskap har sett nærmere på noen sentrale spørsmål omkring fett og mettet fett i kostholdet til barn, med fokus på forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Hvor mye fett skal barn ha?

Fra barnet begynner å spise vanlig mat kan foreldrene trygt velge matvarer med et lavt innhold av mettet fett, og et høyere innhold av umettet fett fra planter og fisk. Dette er ekstra viktig for barn og unge, fordi kostvaner etableres tidlig. Mettet fett finner vi spesielt i animalske matvarer som fete melkeprodukter og fett kjøtt.

Anbefaling for mettet fett er den samme hos et barn eldre enn 6 måneder og en voksen person, sier Inger Ottestad fra Avdeling for ernæringsvitenskap.

Det er viktig at fett inkluderes i kostholdet til barn, men det er ikke slik at små barn trenger mer mettet fett enn voksne. Det bør være mest umettet fett i kostholdet hos barn, akkurat slik som hos voksne.

Dette kan barnet spise

Et hjertevennlig kosthold for barn og unge er det samme som et hjertevennlig kosthold for voksne: erstatt mettet fett med umettet fett. Dette gjelder helt fra barnet begynner å spise vanlig mat som familien for øvrig, ved omkring 6 måneder til 2 års alder.

Barn bør ha et variert kosthold med mye grove kornprodukter, fisk, grønnsaker, frukt og bær. Og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

For at barn skal få nok umettet fett i kostholdet, bør de spise:

  • Matoljer, flytende margarin og myk margarin, og ikke hard margarin og smør
  • Magre meieriprodukter i det daglige kostholdet, det vil si lettvarianter av melk, ost og yoghurt
  • Magert kjøtt og magre kjøttprodukter
  • Begrenset mengde bearbeidet kjøtt (pølse, kjøttboller etc.) og rødt kjøtt

Et høyere fiberinntak fra frukt, bær, grønnsaker og kornprodukter påvirker også LDL-kolesterolet positivt. Barn bør derfor spise:

  • Grove kornprodukter hver dag og til flere måltider, og usøtede kornblandinger
  • Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag (5 om dagen)

Et økt inntak av fisk og et redusert inntak av sukker og salt, vil bidra til normal kroppsvekt, blodtrykk og blodverdier. Barn bør derfor spise:

  • Fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruke fiskepålegg i tillegg
  • Matvarer med lite salt og begrense bruken av salt på maten
  • Mat og drikke med lite sukker til hverdags

Helsegevinsten er mye større dersom et sunt kosthold etableres allerede i barneårene, sier Jacob Juel Christensen, som er stipendiat ved Avdeling for ernæringsvitenskap.

Åreforkalking hos barn

Den underliggende årsaken til hjerte og karsykdom er åreforkalkning. Åreforkalkning er en livslang prosess, hvor kolesterol fester seg til innsiden av blodåreveggen. Slik avleiring fører til en betennelsesprosess og dannelse av kalkholdige plakk i åreveggen, og som fører til at blodårene blir trangere.

Obduksjoner viser at utvikling av åreforkalkning begynner tidlig i livet, kanskje allerede i fosterlivet, sier Ingunn Narverud.

Kolesterol er et fettstoff som kroppens celler bruker til flere livsnødvendige oppgaver. Kolesterol i blodet kan deles inn i det "gode" HDL-kolesterolet og det "dårlige" LDL-kolesterolet. Når vi får et høyt nivå av det farlige LDL-kolesterolet i blodet, øker faren for å utvikle åreforkalkning. Reduksjon av LDL-kolesterolet er derfor viktig for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer. Reduserer vi inntaket av mettet fett vil LDL-kolesterolet synke.

Kosthold påvirker kolesterolbyrden

Den samlede mengden LDL-kolesterol som vi utsettes for gjennom livet kalles kolesterolbyrden. Selv små forskjeller i LDL-kolesterol vil over mange år samles opp til å utgjøre en stor forskjell i kolesterolbyrde, og påvirker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Kostvaner og livsstil etableres tidlig, og følger deg gjennom livet, legger Ingunn Narverud til.

Barn og unge som har et høyt innhold av mettet fett i kostholdet vil få høyere LDL-kolesterol i blodet. Over tid vil dette føre til en betydelig forskjell i kolesterolbyrde og sykdomsrisiko, sammenlignet med barn og unge som etablerer kostvaner med et lavt innhold av mettet fett.

Foto av tre forskere fra Avdeling for ernæringsvitenskap
Små barn trenger ikke mer mettet fett enn voksne, forteller forskere fra Avdeling for ernæringsvitenskap. Fra venstre: Ingunn Narverud, Jacob Juel Christensen og Inger Ottestad. Foto: Åslaug Brynildsen, UiO

Ny rapport om fett

Torsdag 4.mai 2017 ble rapporten «Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget» presentert av en arbeidsgruppe i Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten inneholder omfattende dokumentasjon om anbefalinger omkring fett i kostholdet.

Anbefalingene fra Ernæringsrådet er at inntaket av mettet fett i befolkningen burde være lavere enn 10% av energiinntaket, og at mettet fett bør erstattes med umettet fett.

Konklusjonen stemmer godt overens med tidligere fettanbefalinger: mettet fett i kostholdet bør erstattes av umettet fett, særlig flerumettet fett. Dette vil redusere det farlige LDL-kolesterolet i blodet, og dermed også risikoen for hjerte- og karsykdom.

Kontakt

Studier

Master i klinisk ernæring

I media

Forskning.no

Bakgrunn

Les rapporten: Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget (Helsedirektoratet) 

Av Åslaug Brynildsen
Publisert 7. aug. 2017 10:23 - Sist endret 9. aug. 2017 11:00