English version of this page

De ser cellenes innerste hemmeligheter

Tenk deg at du zoomer inn flere millioner ganger i kroppen din, til det innerste i cellene. En unik gruppe ved UiO hjelper forskere over hele verden å bevise teoriene sine.

Bildet viser tre menn og en kvinne foran to dataskjermer med mikroskopbilder. Bak står et høyt mikroskop

Vi er sannsynligvis verdens mest siterte elektronmikroskop-lab innen nevrovitenskap, sier professor Mahmood Amiry-Moghaddam (bak til høyre). Her foran et av elektronmikroskopene sammen med Shreyas B. Rao (bak til venstre), Mina Martine Frey (foran til venstre) og forskerlinjestudent Shervin Banitalebi. (Foto: Carina Knudsen, UiO)

I et av Institutt for medisinske basalfags lokaler står utstyr til mangfoldige millioner kroner. Ikke så mange forskningsgrupper har råd til å kjøpe elektronmikroskop når de skal utføre forskningen sin. Professor Mahmood Reza Amiry-Moghaddam og kollegene hans jobber helt ned i de minste detaljer.

– Her snakker vi nanometer og mikrometer. Vi kan se cellestrukturer, tynne armer på celler, og med immunhistokjemiske metoder ser vi hvor proteiner befinner seg og om de flytter seg fra en membran til en annen. Du kommer knapt lengre inn i cellene, forteller Amiry-Moghaddam ved Avdeling for molekylærmedisin.

Nylig kunne gruppa hans feire nok et bidrag – denne gangen i en artikkel som ble publisert i tidsskriftet Nature

Universitetet i Oslo var tidlig ute

UiO kommer en rekke internasjonale grupper til unnsetning med elektronmikroskopene. Like viktig som utstyret, er kompetansemiljøet rundt. 

– Universitetet i Oslo var tidlig ute. På 1950-tallet var universitetet blant de første i verden til å bruke slike TEM-mikroskoper innen hjerneforskning. Vi er sannsynligvis verdens mest siterte elektronmikroskop-lab innen nevrovitenskap, sier professoren.

Kompetansemiljøet som ble bygget opp, inneholder en rekke kjente navn. Blant dem var polfarer Fridtjof Nansen, Jan Jansen senior, Alf Brodal, Theodor Blackstad og Per Andersen. Sistnevnte veiledet Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser.

Kan se nøyaktig hvor celler befinner seg

I artikkelen i Nature nylig ville forskere ved Karolinska institutet i Sverige teste en hypotese om bittesmå celler rundt de minste blodårene i hjernen. Cellene er sentrale i å danne arr etter ulike skader, som hjerneslag. Når disse arrene oppstår, sliter hjernen med å reparere skadde nervefibre.

En viktig faktor for å kunne lage medisiner mot dette, vil trolig være å hindre at disse cellene deler seg og trenger ut av åreveggene. Men nå trengte forskerne i Sverige hjelp med de virkelig små detaljene.

– Vi «merker» cellene med gullpartikler. Vårt bidrag i denne artikkelen har vært viktig for å vise at disse cellene faktisk hører til en type celler som kalles pericytter, og å påvise hvor de befinner seg. Nå er vi i gang med å karakterisere disse cellene nærmere - hva er forskjellen mellom disse cellene og pericytter som aldri forlater karveggen? Kan vi skille mellom dem bare basert på utseende? forteller Amiry-Moghaddam.

Forsker Christian Göritz på Karolinska institutet i Stockholm sier at de er takknemlige for det nordiske samarbeidet med Amiry-Moghaddam.

– Hans laboratorium har en unik ekspertise, som gjorde at vi kunne finne disse arrdannende pericyttene på kjempesmått nivå. Vi har allerede startet på det neste samarbeidsprosjektet med professoren hvor elektronmikroskopi spiller en sentral rolle. Håpet mitt er at vi hele veien kan utvide vårt nordiske samarbeid, sier Göritz.

Elektronmikroskopene begynner å dra på årene

Amiry-Moghaddam viser til at mikroskopene har bidratt til flere hundre publikasjoner. Men nå er de mellom 13 til 19 år gamle. Etter hvert som utstyret er blitt eldre, må de være mer forsiktig med hvordan de bruker det.

– Tidligere sto forskere i kø, og vi hadde ventelister. Nå kan vi ikke ha det like åpent som før, vi må sikre at de som bruker utstyret, er godt kjent med det siden det tåler mindre. Hadde vi fått nytt utstyr, kunne vi utvidet bruken igjen, forklarer han.

Hvert elektronmikroskop koster mellom seks til sju millioner kroner, og det er få steder å kunne søke om midler til å skifte ut slikt utstyr.

– Samtidig er det viktig å opprettholde det viktige kompetansemiljøet her hos oss – det er like viktig som utstyret, sier professoren.

Les mer:

Les hele studien i Nature hvor Amiry-Moghaddam og forskerlinjestudent Shervin Banitalebi er medforfattere her: 
Pericyte-derived fibrotic scarring is conserved across diverse central nervous system lesions

 

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 11. jan. 2022 16:38 - Sist endret 14. jan. 2022 14:52