English version of this page

- Vi bør jobbe med kolesterolet allerede hos barn

I dag jobbes det mest med å senke for høyt kolesterol og forebygge åreforkalkning i voksen alder. Det er for sent - vi bør starte allerede i barneårene, mener professor Kirsten Holven.

Bildet viser en kvinne i labfrakk inne på et laboratorium

Professor i ernæring Kirsten Holven mener foreldre bør få vite barnas kolesterolnivå. (Foto: Cecilie Bakken Høstmark, UiO)

Holven, som er professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap, har fått flere millioner kroner av Throne Holst-stiftelsen. Hun skal forske på hvordan maten du spiser, påvirker samspillet mellom kolesterol og betennelsesstoffer, og hvordan kroppen så «husker dette» videre gjennom livet.

Professoren skal se på hvilken betydning dette har for åreforkalkning, det vil si at blodårene blir trangere fordi det legger seg plakk på innsiden av dem. 

Og Holven er klar i sitt budskap: vi starter å forebygge for sent, når åreforkalkningen har kommet for langt.

Kolesterol

  • Kolesterol er et av kroppens fettstoffer (lipider). Kroppen produserer mesteparten av kolesterolet selv. Men hva slags fett du spiser, påvirker kolesterolnivået i blodet.
  • Kolesterolets hovedoppgave er å frakte fett fra blodet og ut til cellene. Der blir det brukt som energi. 
  • Kolesterol blir delt inn i to: LDL og HDL. LDL-kolesterolet blir gjerne kalt «det dårlige kolesterolet», og det er ugunstig å ha høyt nivå av dette. Det fører til avleiringer på innsiden av blodårene.
  • Blir blodårene tettere på grunn av disse avleiringene, får du det vi kaller åreforkalkning.
  • Det gir økt risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag. 

– Jobber vi med dette allerede hos barn og unge, vil vi kunne bremse åreforkalkningen betydelig og oppnå større effekt, sier hun.

Nylig ble professoren intervjuet om dette på NRK Dagsrevyen. Hun viser til at vi de senere år har fått mer dokumentasjon på at det er den livslange byrden av kolesterol som har betydning for utviklingen av åreforkalkning. En stor del av kolesterolet «samles altså opp» i barne- og ungdomsårene.

– I dag måles kolesterolnivået vanligvis ikke før du er voksen, kanskje i 40-årene. Da er åreforkalkningen allerede kommet langt. Det er vanskelig å reversere den fullstendig, forklarer professoren.  

Foreldre kan ta sunnere matvalg

Hva du spiser som barn, kan altså bety mye mer enn om du tar medisiner som 50-åring for å bøte på høyt kolesterol. 

– Foreldre kan ta noen sunnere valg på hvilke matvarer de serverer barna når de vokser opp. Det er relativt små endringer i kolesterolnivået som skal til, sier Holven.  

Hun mener foreldre bør få vite barnas kolesterolnivå.

Får barn som har mer tegn til åreforkalkning

Veien fram mot åreforkalkning drives av et samspill mellom kolesterol og betennelsesstoffer. Får du for høyt kolesterol i blodet, skyldes det som regel livsstilen din. Noen kan imidlertid ha arvelig høyt kolesterol. Det kalles familiær hyperkolesterolemi. 

Åreforkalkningen starter allerede i barneårene, og pågår gjennom hele livet. Studier har vist at mødre med forhøyet kolesterol under svangerskapet får barn som har mer tegn til åreforkalkning, enn barn født av mødre med normalt kolesterolnivå. 

– Allerede hos spedbarn er det stor forskjell i hvor høyt kolesterolet er. En omfattende finsk studie viste at kolesterolnivået du har i treårsalderen, henger tett sammen med det kolesterolnivået du har som voksen. Det vil si at om du har litt forhøyet kolesterol i blodet som barn, vil du også ha det som voksen, forteller professoren. 

Oppfordrer foreldre til å gi barna mat i tråd med nasjonale kostråd

Holven viser til at vi i dag har gode, veldokumenterte, nasjonale kostanbefalinger for å forebygge sykdom. 

– Følger du disse, vil det også påvirke kolesterolet ditt i riktig retning. Kolesterolet kan du enkelt gjøre noe med ved å endre på kosten. Du kan for eksempel redusere mettet fett i maten, og erstatte det med umettet fett. Disse gode grepene tyr vi som sagt oftest til først i voksen alder, sier hun.   

Betyr mye for samfunnsøkonomien

Professoren understreker at hjerte- og karsykdom forårsaket av åreforkalkning er den viktigste dødsårsak hos både kvinner og menn i Norge og Europa. Hjerte- og karsykdom utgjør en stor økonomisk kostnad for helsevesenet verden over. 

– Forebyggende tiltak som kan redusere disse kostnadene vil derfor kunne ha stor samfunnsøkonomisk betydning, sier hun.  

Prosjektet til Holven, Dietary prevention of cholesterol induced trained immunity in early atherosclerosis, består av fem delprosjekter. En av dem går på studier på barn, unge og eldre, og ledes av professor Kirsten Holven. I tillegg kommer dyre- og cellestudier, hvor professor Bente Halvorsen, professor Jason Matthews, førsteamanuensis Knut Tomas Dalen og professor Stine Ulven er sentrale forskere.

Les mer på prosjektets hjemmeside:

Dietary prevention of cholesterol induced trained immunity in early atherosclerosis

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 20. feb. 2022 23:04 - Sist endret 25. feb. 2022 11:45