Tidligere studier har påvist at et giftstoff visse bakterier produserer for å få dominere inne i tarmen, gir skader på celler og øker risikoen for å få tarmkreft.
E.coli og kreft
- E. coli er en bakterie som ofte finnes i tarmen hos mennesker
- Noen grupper av E. coli kan gi alvorlige infeksjoner. Spesielt personer som har andre sykdommer eller nedsatt immunforsvar, kan bli alvorlig syke
- En vanlig årsak til urinveisinfeksjon og infeksjon i blodbanene, er E. coli
I Norge i 2023 fikk:
- 3400 mennesker tykktarmkreft (kolonkreft)
- 1500 mennesker endetarmskreft (rektumkreft)
- 5300 mennesker prostatakreft
- 1800 mennesker blærekreft
(Avrundede tall. Kilde: Kreftregisteret)
I en ny studie har forskere sett på hvor høy andel av befolkningen det er som får blærekreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og prostatakreft, og så sammenlignet med hvor mye av to E.coli-typer som produserer gift, som de ser i landene. E.coli er globalt den vanligste årsaken til urinveisinfeksjon og bakterieinfeksjoner i blodbanene.
I Norge får en høyere andel av befolkningen blærekreft og endetarmkreft enn i flere andre land.
– Da vi i studien så på hvor mye av disse to E.coli-typene som er påvist i Norge, lå dette også på et høyere nivå. Da vi sammenlignet tilsvarende data fra flere land i verden, fant vi et tydelig mønster. Jo mindre av disse E. coli-typene som sirkulerer i befolkningen, jo mindre forekomst er det av krefttypene, og vice versa, forteller Jukka Corander.
Han er professor på Avdeling for biostatistikk ved Institutt for medisinske basalfag på UiO og ledet studien, som nylig ble publisert i Lancet Microbe.
Kan bryte opp DNA i celler
De siste årene har det internasjonalt pågått en intens forskning på koblingen mellom giftstoffet fra disse to E.colibakteriene, kalt colibactin, og flere krefttyper. Forskningen ble satt i gang etter banebrytende studier som viste DNA-skader i tarmceller forårsaket av colibactin, og studier hvor forskerne laget modeller av tarmorganer og så at giftproduserende E.coli førte til kreft i modellene.
I den nye studien brukte teamet en ny måte å analysere på, som er utviklet av forsker Tommi Mäklin sammen med Corander.
Forskerne så at en viss undergruppe av E.coli på ett punkt i løpet av flere hundre år utviklet et forhold til disse kjipe colibactin-genene. E.colien begynte å bruke dette giftstoffet til å slå ned fiender de kjemper mot, for å få dominere i menneskers tarmer. Men dette ble ikke så utbredt over hele verden.
– Vi har data på arvestoff fra 50.000 tilfeller av bærere av E.coli hos mennesker og dyr fra fire kontinenter. Da vi sjekket disse, så vi at evnen til å produsere giftstoff er veldig begrenset, og hovedsakelig kun finnes hos to E.coli-bakteriefamilier. Begge sirkulerer hyppig i Norge, og er også de to ledende typene man finner når folk her til lands får infeksjoner i blodbanene. På den andre siden finner man sjelden disse typene i land som Pakistan og Bangladesh, sier Corander.
I studien legger derfor forskerne fram noen hypoteser om hvilke økologiske forhold det er som driver disse uønskede bakteriefamiliene vekk fra befolkningsgrupper.
Forskerne vil se på muligheter for å utvikle vaksiner eller gunstige mikroorganismer
Corander tenker at om forskerne klarer å utvikle vaksiner mot den kjipe typen E.coli som produserer colibactin, eller for eksempel en form for probiotika, vil det kunne gi store helsefordeler. Probiotika er levende mikroorganismer som kan være gunstige for tarmen i rette mengder.
Tanken er at disse kan fortrenge de uønskede bakteriene fra tarmen, slik som de som produserer colibactin.
– Dersom vi kan utvikle en vaksine som hjelper kroppen å nedkjempe disse to E.coli-typene, er håpet at man reduserer betydelig på forekomsten av infeksjoner, og at man kan da kan spare på bruken av antibiotika. Og ikke minst at det potensielt kan redusere risikoen for å få blærekreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og kanskje en del av prostatakreft, sier han.
Studien er utført i samarbeid med forskere på Wellcome Sanger Institute og Universitetet i Helsinki.
Les mer: