2024

Flere vil kunne få ny lever. Forskning på små karpefisker fra en dam i Bærum, og en avansert maskin på Rikshospitalet, er de viktigste årsakene.

I Norge finner man hyppigere visse tarmbakterier enn i flere andre land. Her er det også flere som får blærekreft, tarmkreft og prostatakreft. Funnene kan gi nye muligheter for å forebygge disse krefttypene, ifølge en ny studie.

Selv om tynne melanomer øker mest, er det også en jevn økning i tykkere melanomer. Det viser en stor studie av melanomforekomsten i Norge siden 80-tallet. Kreftsvulstens tykkelse ved diagnose er viktig for prognosen.

Antall tilfeller av hjernehinnebetennelse og blodforgiftning går ned. Det er en tydelig effekt av at pneumokokksykdom har vært innlemmet i barnevaksineringprogrammet siden 2006.

Da forskningstorget ble arrangert på Teknisk museum nylig, vekket Institutt for medisinske basalfag publikums interesse med et berg av frukt og grønt, og én levende og én død grisenyre.

Forskere på Det medisinske fakultet ved UiO har bidratt til å utvikle en ny metode, som gir oversikt over flere antibiotikaresistente bakterier samtidig. Det kan få stor betydning i kampen mot alvorlige sykehusinfeksjoner.

Menn som jobber offshore og har vært i kontakt med asbest i arbeidsmiljøet, har økt risiko for å få brysthinnekreft. 

Langer du innpå kokte poteter til middag? Da kan du få et lengre liv, og har lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.

Forskning viser at antibiotikaresistente bakteriestammer som er vanlige i Norge, Storbritannia og USA ikke har fått fotfeste i Pakistan, til tross for utbredt bruk av antibiotika i denne regionen.

En internasjonal metastudie viser at det kan være mindre av enkelte muggsoppgifter i økologisk dyrket korn, sammenliknet med korn dyrket på vanlig måte. Dette og andre funn fra forskning på jordbruksprodukter kan få store konsekvenser.

Vi kan slå to fluer i en smekk ved å følge kostrådene: Det er bra for helsa, og det minsker klima- og miljøavtrykket vårt både nasjonalt og internasjonalt.

Nyutdannede leger opplever mest krevende arbeidsrelatert stress, og de kvinnelige legene er mest utsatt. Det viser en oversiktsartikkel over oppfølgingsstudier av norske leger som nå er publisert i Scandinavian Journal of Public Health.

Det skal bli lettere å leve med seneffekter etter å ha hatt kreft som barn eller ung. Førsteamanuensis Hanne Cathrine Lie har en viktig rolle i et europeisk innovasjonsprogram som skal utvikle det digitale verktøyet e-QuoL.

Den europeiske forskningsinfrastrukturen EBRAINS setter hjerneforskere i stand til å dele, finne og benytte data på nye måter og langt mer effektivt enn tidligere.

Professor emeritus Johan Frederik Storm har ledet arbeidet med en artikkel som vekker oppsikt. Målet har vært en ny tilnærming til forståelsen av hvordan bevisstheten vår fungerer.

Førsteamanuensis Stefan Schauber jobber med eksamenskvalitet, og mener det må være mulig å utfordre dagens praksis med rundt 100 spørsmål ved eksamener på profesjonsstudiet i medisin.

Det er en klar årsakssammenheng mellom bruk av en bestemt type antibiotikum og økt forekomst av en multiresistent E. coli-variant. Studien illustrerer behovet for nasjonale overvåkingssystemer for antibiotikaresistens.

Helene Seljenes Dalum har forsket på hva som er forbundet med selvmordstanker hos veterinærer. I juni tok hun sin doktorgrad ved Institutt for medisinske basalfag, og har kommet noen skritt nærmere årsakene.

Å lage et rettferdig eksamensopplegg for studentene på andre året av medisinstudiet var krevende under pandemien. Nå viser resultatet av en studie at det var vellykket.