Fra mars 2020 til starten av 2022 fikk medisinstudentene mye digital undervisning i teoretiske emner. Spørsmålet var om studentene, fordelt på fire eksamener i fysiologi i perioden, ville få kunnskapshull og klare seg dårligere enn de som studerte medisin før pandemien. Totalt ble 1095 medisinstudenter inkludert i studien som er publisert i BMC Medical Education.
– Det ser ikke ut til at de tapte noe kunnskap, snarere tvert imot. Dette er en gladsak både for studentene, lærerne og lederne. Siden disse er fremtidige leger, er det godt å vite at undervisningen var god nok, hvert fall på andre året i fysiologi som vi har testet. Det sier professor ved Institutt for medisinske basalfag, Kåre-Olav Stensløkken. Han ledet studien og eksamenskommisjonen i perioden.
Instituttet måtte sikre rettferdighet
Stensløkken mener det gode resultatet skyldes at systemet klarte en kjapp omlegging av undervisningen, og at det ble jobbet svært grundig og godt med å få til gjennomføring av eksamen på en rettferdig måte.
Han fremhever det viktige arbeidet som ble gjort av eksamenskommisjonen og førsteamanuensis Stefan Schauber ved Enhet for helsevitenskapelig pedagogikk i forbindelse med kvalitetssikringen.
– Målet var at det skulle være rettferdig, både studentene imellom, og i forhold til tidligere år. Det måtte ikke bli noe juks. At innsatsen for å sikre kvaliteten har blitt en artikkel er fint, og virkelig et resultat av godt arbeid av mange involverte, sier Stensløkken.
Kvalitetsarbeidet var godt
Utfordringen var å sammenlikne det som skjedde i denne tiden med årene før pandemien. Det var jo to ting som endret seg: undervisningen og eksamen. Det forelå en god base av tidligere eksamener, der feil i materialet allerede var luket ut i tidligere kvalitetsarbeid, sier Stefan Schauber.
Viktig bakgrunnskunnskap i studien var å vite hvilke oppgaver som primært testet grunnleggende kunnskaper, og hvilke som skilte ut de aller beste.
– Tidligere arbeid gjorde dette lettere. Det er viktig å jobbe jevnt med eksamenskvalitet. Det lønner seg, understreker Schauber.
Eksamen gikk fra skriftlig til muntlig
En grunn til at arbeidet ble så omfattende er at skriftlig eksamen med fysisk oppmøte, måtte bli til muntlig eksamen på Zoom. Antall oppgaver og tidsbruk ble kraftig komprimert.
Den normale skriftlige eksamen varer i fem timer, og har rundt 125 spørsmål av typen multiple choice. På den muntlige ble det skalerte ned til 15 spørsmål, som studentene fikk 20 minutter på å besvare
– Den var også av typen multiple choice, samme slags spørsmål som på en vanlig eksamen, og brukt før. Det er et viktig poeng fordi da hadde vi prestasjonene til tidligere studenter, forteller Stensløkken.
Sensorene kunne gi ekstra spørsmål
Normalt er det karakterer på eksamen, mens covid-eksamen ble vurdert med bestått/ikke bestått.
Siden det var færre oppgaver på eksamen, ble det utviklet et eget opplegg for å avgjøre hvis det var tvil mellom bestått og ikke bestått. De som var nær strykgrensen, fikk tre ekstra spørsmål de kunne besvare ved å snakke fritt. Sensorene hadde en sensorveiledning for hvilke poenger studentene måtte nevne for å bestå disse spørsmålene, og to av tre måtte bestås.
Prodekan for studier, Magnus Løberg, er også fornøyd med studien:
– En viktig forklaring på at studentene har klart seg så godt under pandemien er også at vi har veldig flinke og motiverte medisinstudenter, som klarer å tilpasse seg. Jeg har stor sans for at Stensløkken grep anledningen til å lage en studie for å undersøke studentenes prestasjoner.
Til slutt vil Stensløkken presisere at selv om dette er et positivt funn, er det ikke et argument for at digital undervisning er bedre.