Disputas: Kjersti Støen Grotmol

Cand. Psychol. Kjersti Støen Grotmol ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d (Philosophiae doctor): Drinking and depression in Norwegian doctors; a 15-year longitudinal study.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: dosent Marie Dahlin, Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska Institutet, Sverige.
  • 2. opponent: professor Arnstein Mykletun, HEMIL-senteret, Norge.
  • 3. medlem av bedømmelseskomitéen: professor Thomas Clausen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Universitetet i Oslo. 

Leder av disputas

Disputasleder: professor Marit Bragelien Veierød, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Veileder

  • Professor Reidar Tyssen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Sammendrag

Velfungerende leger er en forutsetning for et godt helsevesen. Leger løper imidlertid en høyere risiko for selvmord enn den generelle befolkningen, andre akademikere og andre ansatte i helsevesenet. Noen studier har også vist at leger er mer utsatt for depresjon, og det er derfor viktig å kartlegge hva som kan gjøre at noen leger er ekstra utsatt. Alle medisinstudenter som avsluttet medisinstudiet i 1993 og 1994 i Norge er fulgt opp med spørreskjemaer fem ganger i løpet av 15 år, og psykolog og forsker Kjersti Støen Grotmol har studert deres alkoholbruk og depressive symptomer. Betydningen av individuelle og tidlige risikofaktorer er spesielt vektlagt for å kunne forebygge en uheldig utvikling.

Avhandlingen viser at risikofylt bruk av alkohol ikke endrer seg gjennom karrieren, mens forekomsten av depressive symptomer blant leger er lavere senere i karrieren enn ved avslutningen av medisinstudiet. Forhold som kan øke risikoen for depresjon hos den enkelte lege kan identifiseres allerede på slutten av studiet.

Når det gjelder risikofylt alkoholbruk, viser resultatene av avhandlingen at det å ha en forventning om at alkohol kan redusere indre stress øker risikoen for risikofylt alkoholbruk flere år senere. Det gjør også det å være mann og å drikke mye i utgangspunktet.    

Medisinstudenter som skårer høyt på nevrotisisme (lav selvtillit, høy selvkritikk) eller har tegn på personlighetsproblemer, har to til tre ganger høyere risiko for å oppleve depressive symptomer gjennom de 15 første årene av karrieren. Videre viser resultatene at depresjonsrisikoen er høyere jo yngre medisinstudentene er (10 % per år), i tillegg til at risikoen er fire ganger høyere for de som opplever depressive symptomer i studiet. Allerede under studiet bør man introdusere studentene for forskningsresultater om legers psykiske helse i tillegg til å oppfordre dem som sliter til å søke hjelp for å forebygge senere problemer.

Kontaktperson

For mer informasjon kontakt Michael T.N. Møller.
 

Publisert 26. sep. 2012 15:11 - Sist endret 27. sep. 2012 13:40