Disputas: Line Melå Jacobsen

M.Sc. Line Melå Jacobsen ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): "Spinal nociceptive signalling mechanisms and genetic susceptibility to long-lasting low back pain and sciatica".

Bedømmelseskomité

1. opponent: Head of Pain Management Vesa Kontinen, Helsinki University Central Hospital, Helsinki, Finland

2. opponent: Professor Frank Skorpen, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Erik Bautz-Holter, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Institutt for klinisk medisin, UiO, Oslo

Leder av disputas

Førsteamanuensis Kjersti Storheim, Institutt for helse og samfunn, UiO, Oslo.

Veileder

  • Professor Johannes Gjerstad, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo

  • Professor Jan G. Bjålie, Institutt for medisinske basalfag, UiO, Oslo

Sammendrag

Hvorfor blir smerter langvarige?

Alle opplever smerte ved vevsskade, men varigheten av smertene varierer fra individ til individ. Mye tyder på at deler av forklaringen kan ligge i genene. I sin avhandling har forsker Line Melå Jacobsen påvist bestemte genvarianter med betydning for smerteutvikling over tid.

Smertesansen gir oss signaler om potensiell fare og er utviklet for å beskytte kroppen vår. Likevel, hvis smertene vedvarer etter at skaden som forårsaket smertene er leget blir smerten et problem i seg selv. Langvarige korsryggsmerter og isjias er et velkjent problem som reduserer livskvaliteten hos den enkelte betraktelig. Årsaken til at noen opplever mer smerte enn andre kan ligge i genene. For selv om alle har de samme genene, vil den eksakte DNA koden variere noe fra person til person, noe som kan påvirke frisetting av en rekke ulike signalstoffer som har betydning for smertesignaliseringen.

I sin avhandling Spinal nociceptive signalling mechanisms and genetic susceptibility to long-lasting low back pain and sciatica har Line Melå Jacobsen undersøkt betydningen av slike gen-varianter. Arbeidet viser at variasjon i genene som koder for enzymene COMT og FAAH kan påvirke smertesignaliseringen. Målinger av nervesignalene i smertebanene kombinert med en hemming av COMT- eller FAAH enzymet viste nemlig at begge disse påvirker aktiviteten i smertebanene til hjernen – og dermed også kanskje vår smerteopplevelse.

Videre ble det i avhandlingen vist at korsryggs- og isjiaspasienter med den såkalte COMT Met-varianten, som reduserer COMT aktiviteten, og MMP1 2G-varianten, som øker nedbrytning av bindevev, generelt har mer smerte og dårligere prognose enn andre pasienter. Effektene av genvariantene var imidlertid bare tydelige 6-12 måneder etter prolaps.

Avhandlingen viser derfor at disse genetiske faktorene trolig medvirker til utvikling av langvarig smerte hos korsryggs- og isjiaspasienter.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Michael T. N. Møller.

Publisert 30. aug. 2012 15:21 - Sist endret 8. jan. 2014 13:36