Disputas: Mattis Brænne Wigestrand

Cand.Pharm. Mattis Brænne Wigestrand ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Biochemically induced modulations of dopaminergic and cholinergic synaptic functions in rodent forebrain.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent Professor emeritus Fransesco Clementi, Universita di Milano, Italia
  • 2. opponent: Professor Denis Hervé, Universite Pierre' et Marie Curie, Frankrike
  • 3. av bedømmelseskomitéen: Professor Ragnhild E. Paulsen, Farmasøytisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Torill Sauer, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 

Veileder

Professor Sven Ivar Walaas, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Ny doktoravhandling av farmasøyt Mattis Brænne Wigestrand avslører mekanismer for signaloverføring i hjernen. Konklusjonen er at en spesiell subtype av nikotinreseptoren, α4β2, kan være et attraktivt terapeutisk mål for behandling av Alzheimers sykdom.

Nikotinreseptoren kan beskrives som hjernens volumkontroll. Denne reseptoren kontrollerer nervecellers frisetting av signalstoffer som dopamin, og er derfor i en unik posisjon til å modulere signaler som sendes mellom nerveceller. Denne egenskapen gjør nikotinreseptoren til et potensielt mål for legemidler mot sykdom i nervesystemet.

I et samarbeid mellom Universitet i Oslo og Yale University, undersøkte Wigestrand om en spesiell subtype av nikotinreseptoren, α4β2, er endret i en dyremodell med nedsatt læring og hukommelse. I disse dyrene fant Wigestrand et redusert antall α4β2 nikotinreseptorer over hele hjernen. De samme dyrene var derimot uendret i deres nivåer av andre typer nikotinreseptorer. Funnene støtter videre undersøkelser av medikamenter som aktiverer α4β2 for å oppnå økt læring og hukommelse ved lidelser som Alzheimers sykdom.

Det siste året har store utenlandske studier undersøkt om medikamenter som blokker nikotinreseptoren kan virke mot depresjon. Likevel vet forskere lite om hvordan kroppens egen aktivator av nikotinreseptoren (acetylkolin) eventuelt kunne være viktig ved denne lidelsen. Sammen med kolleger studerte Wigestrand om økt acetylkolin signalisering i spesifikke hjernedeler kunne utløse endret atferd i dyremodeller som er relevante for depresjon. Overraskende observerte man store atferdsendringer når mus ble utsatt for en kombinasjon av stress og forhøyet acetylkolin signalisering i hippocampus, en hjernedel som er viktig for antidepressiv effekt. Disse resultatene indikerer at endret følsomhet for stress er viktig for rollen til acetylkolin ved depresjon, og gir ny innsikt i hvordan medikamenter som blokker nikotinreseptoren kan virke mot slike lidelser.


Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Michael T. N. Møller

Publisert 11. mai 2012 15:17