Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Docent Gustaf Ljungman, Akademiska barnsjukhuset, Uppsala, Sverige
- 2. opponent: Professor Inger Holmström, Helsa, Värd och välfärd, Mälardalens Högskola, Västerås, Sverige
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Ragnhild Hellesø, Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Arnstein Finset, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Når unge mennesker i alderen fra 12 til 25 år får vite at de har kreft, er det naturlig at de blir engstelige. I denne avhandlingen beskriver Korsvold hvordan de unge pasientene utrykker bekymringene sine og hvordan helsepersonell svarer.
Studien viser hvor utfordrende det er for helsepersonell å skreddersy kommunikasjonen i konsultasjoner der de både skal forklare detaljer om diagnosen og behandlingen og samtidig møte den unge pasientens bekymringer. Korsvold og medarbeidere har brukt kvalitative og kvantitative metoder for å studere kommunikasjonen i ni konsultasjoner med unge pasienter i starten av kreftbehandlingen. Avhandlingen består av tre artikler og en sammenfatning som beskriver ulike sider ved kommunikasjon om bekymringer i disse konsultasjonene.
Kommunikasjonen er kjennetegnet av mye usikkerhet om hva som venter. De unge pasientene og foreldrene deres uttrykker sjelden bekymringene sine i rene ord. Derimot bli uroen som oftest uttrykt som hint. Når pasientene hinter om bekymringer er det viktig at helsepersonell forsøker å finne ut mer om hva som ligger i dem. På samme måte som i andre studier finner Korsvold og medarbeidere at helsepersonell oftere svarer med medisinske fakta og konkrete svar enn ved å utforske pasientenes bekymringer. Forfatterne påpeker at dette kan være et problem fordi pasienter både har behov for god informasjon og for å få anerkjent det emosjonelle i slike situasjoner. Samtidig viser studien at det å vise empati er en utfordrende øvelse for helsepersonell; noen pasienter trenger trøst andre trenger at man tåler å høre på følelsesutbruddene. For at en handling skal være empatisk må den være tilpasset den enkelte pasient.
Unge mennesker har en tendens til både å oppleve følelser sterkere og uttrykke dem sterkere enn voksne. Derfor er kommunikasjon med unge pasienter og i særdeleshet å møte deres bekymringer spesielt viktig og utfordrende for helsepersonell. Dette gir denne avhandlingen ny og viktig kunnskap om.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.