Inkluderende arbeidsliv
Intervensjoner som legger til rette for et velfungerende, inkluderende og tilpasningsdyktig arbeidsliv, med høy sysselsetting og redusert sykefravær er av høy prioritet for arbeidsgivere og beslutningstakere. En sentral intervensjon av denne typen i Norge har vært den såkalte IA-avtalen, som ble introdusert i 2001, med sine ulike komponenter. Det finnes også intervensjoner i mer medisinske settinger hvor arbeidslivsutfall er sentrale, slik som i rehabilitering og medisinsk behandling av individer med ulike helseutfordringer.
Studier av arbeidslivsutfall
Dette prosjektet bygger på metodiske fremskritt innen kausal inferens og levetidsanalyse og vil utvikle ny metode til å studere arbeidslivsforløp fra registerdata. Målet er å bedre forstå effekten av ulike intervensjoner på individuelle arbeidslivsforløp over tid. Prosjektet er basert på data fra tre store kohorter, konstruert gjennom å linke nasjonale administrative og medisinske registre, henholdsvis data fra STAMI (der i blant Nor-Work kohorten) og OUS (kohortdata tilknyttet IPOT-prosjektet).
Bruk av store datamaterialer
To av kohortene som blir vil bli brukt dekker den generelle befolkningen i Norge, mens den tredje følger pasienter innlagt for traumatisk skade ved norske sykehus. Et spesielt fokus vil bli lagt på å studere hvordan man kan definere, identifisere og estimere effekter av intervensjoner i disse settingene, der i blant i multi-state modeller og ved hjelp av moderne estimeringsmetoder. Et annet viktig fokus er hvordan de store datamaterialene kan brukes til å forstå både observert og uobservert heterogenitet i arbeidslivsutfall.
