Evnen til å gjenoppleve en hendelse som skjedde på et spesifikt sted på et spesifikt tidspunkt (dvs episodiske minner) er avhengig av den mediale delen av tinninglappen.
Dersom denne delen av hjernen skades, mister man evnen til å skape nye episodiske minner. Samtidig har forsøk i gnagere og primater vist at den samme delen av hjernen inneholder nevrale koder for tid og sted. Hovedhypotesen vår er at vår evne til å lagre og fremkalle episodiske minner er avhengig av disse nevrale kodene.
Denne hypotesen kan best testes i mennesker. I motsetning til gnagere har mennesker en unik evne til å beskrive sine tanker. Ved å gjøre opptak av nevral aktivitet i den mediale delen av tinninglappen, samtidig som forsøksdeltagerne beskriver sine episodiske minner, håper vi å kunne avdekke sammenhenger mellom nevral aktivitet og evnen til å lagre og fremkalle episodiske minner.
Hvordan kan vi måle nevral aktivitet i den mediale delen av tinninglappen i mennesker?
Pasienter med epilepsi, som ikke kan behandles medikamentelt, får plassert elektroder i tinninglappen som en del av utredingen av sin sykdom. Dette gir oss en unik mulighet til å gjøre registreringer av aktiviteten til enkelt-nerveceller og små populasjoner av nerveceller i tinninglappen i bevisste mennesker.
Vårt mål er å bruke denne muligheten til å undersøke de nevrale mekanismene for hvordan vi kan lagre og fremkalle episodiske minner.