De 200 aksjene i A/S Freia Chocolade Fabrikk ble for 90 år siden overdratt til Universitet i Oslo fra Johan Throne Holst, grunnleggeren av fabrikken. Han var opptatt av folkehelsen, og ville ha mer forskning.
Throne Holst ga av sine egne aksjer fordi han mente det var viktig at universitetet hadde uavhengige forskningsmiljøer som jobbet med problemstillinger som var relevante for næringsmiddelindustrien.
– Nå som stiftelsen har 90 års jubileum, ligger vi på Avdeling for ernæringsvitenskap på mer enn 100 artikler i året. Stiftelsen hatt en enorm betydning for vår forskning, forteller avdelingsleder Stine Ulven.
Ansatte Følling som første professor
Utbyttet fra aksjene skulle brukes til et professorat, og til drift av et institutt for ernæringsforskning. Det nyopprettede professoratet i 1932, som var det første innen dette fagområdet på UiO, gikk til Asbjørn Følling. To år senere gjorde han en viktig oppdagelse.
De fleste som har født barn de siste tiårene, har hørt om Føllings sykdom, hvor kroppen ikke klarer å omdanne fenylalanin til tyrosin. Fenylalanin er en av 20 aminosyrer som deltar i oppbygging av proteiner. Sykdommen fører til opphopning av fenylalanin, noe som fører til psykisk utviklingshemning og hjerneskade. Derfor må behandling startes tidlig. Takket være Føllings oppdagelse, er det en av sykdommene som nyfødte testes for kort tid etter fødselen.
Ulven forteller at personer som har hatt dette professorat i perioden 1932 til 1991 bidro til opprettelsen av institutt for ernæringsforskning som i dag er Avdeling for ernæringsvitenskap ved Det medisinske fakultet.
– I tillegg styrket de som har hatt professoratet både forskningen og utdannelsen på ernæring i Norge, forteller hun.
Kan søke om midler til forskning
I 1991 bestemte familien Throne-Holst seg for å selge sine aksjer i Freia, og ga samtidig Universitetet i Oslo tillatelse til å omsette aksjene universitetet tidligere hadde fått av Johan Throne Holst.
– Noen av pengene fra dette aksjesalget ble bruk til å fornye og utvide institutt for ernæringsforskning, mens de resterende midlene blir forvaltet av Unifor. Disse midlene brukes i dag til blant annet utstyr og drift, et professorat i klinisk ernæring, og ikke minst som et fond som ansatte ved avdelingen kan søke midler fra hvert år slik at vi kan fortsette med det solide arbeidet for å styrke ernæringsforskningen i Norge, forteller Ulven.
Blant dem som har fått millioner av kroner til forskning på sunn aldring, er professor Anette Hjartåker.
Har blitt til det største faglige miljøet i Europa
Avdelingslederen sier at fra å være en gave på 200 aksjer i 1931 har ernæringsmiljøet vokst og blitt til det største faglige miljøet innen human ernæringsforskning knyttet til et medisinsk fakultet i Europa.
– Vi er en av de mest forskningsaktive avdelingene ved fakultetet, og publiserer mer enn 100 artikler i året. Forskningen har bidratt til å bygge sten på sten for å dokumentere helseeffekter av mat og ernæring. Dette har igjen bidratt til kostholdsråd til befolkningen for å fremme folkehelsen, sier hun.