Koronapandemien har satt fart på arbeidet med å se på samspillet mellom digital og fysisk undervisning. Førsteamanuensis Jan Magnus Aronsen er i full gang med ulike digitale opplegg med korte videosnutter, ferdighetstester, quizzer, workshops og «drop-in poliklinikk».
– Studenter er jo allerede vant til korte videoer fra Facebook og VG. Vi forsøker å lage mange fem minutters videoer med bare ett poeng, framfor én på 45 minutter med mange temaer, forteller underviseren.
Noen videoer fungerer som en enkel introduksjon til temaer før den formelle undervisningen. Andre videoer gjennomgår temaer som mange studenter rapporterer at de er frustrerte over før eksamen.
– Det er gjerne de mest kompliserte temaene. Da ønsker studentene videoer som er forståelige og nyttige, forteller Aronsen.
Førsteamanuensen sier at mange digitale forelesninger kan være lange, for eksempel 45 minutter med mange detaljer. Faller du av underveis i en slik forelesning, mister du ofte helheten i forelesningen. Da skal det mye til å komme helt inn igjen, tenker han.
Derfor har prosjektgruppa ønsket å teste ut korte videosnutter med systematisk mulighet for å sjekke at studenten har skjønt hver del av temaet.
Setter studenter bak kamera
Jan Magnus Aronsen jobber på Institutt for medisinske basalfag, og ble nylig kåret til Årets underviser. Aronsen leder en prosjektgruppe som har fått 5 millioner kroner av DIKU til å utvikle Ferdighetsbasert læring (FBL), i tillegg til støtte fra Det medisinske fakultet, for å teste ut digitale læringsformer. Disse skal være supplement til vanlig undervisning, og ikke erstatte denne.
Det er andreårsstudentene på medisin, odontologi og ernæring som tester ut FBL-opplegg i ernæring, biokjemi og fysiologi.
Prosjektgruppa spiller inn videosnuttene med studenter bak kamera. På den måten får de rask tilbakemelding om det underviseren forklarer er forståelig, eller bør gjøres annerledes. De har lav terskel for å kaste videoer og filme på ny, forteller han.
– Selv om vi filmer korte videoer, må videoene sammen gi større helhet og synergi. Vi kobler dem sammen med kryssreferanser. Det skal være lett å hoppe inn og ut av temaer i undervisningen som videoene går på.
Fornøyde med ferdighetstester
Aronsen er opptatt av ferdighetstester underveis, og her har digital undervisning et fortrinn i forhold til fysisk undervisning. Aronsen legger gjerne inn slike tester mellom videoene. Studentene får da tilbakemelding på om de har forstått innholdet, før de går videre til neste video.
Aronsen sier at studentene er positive. De ønsker mer tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til pensum. Det er ikke alltid så lett å få kapasitet til det under fysisk undervisning, og nå er det planer om å øke antall medisinstudenter i tillegg. Derfor vil digitale løsninger kunne være til stor hjelp, tenker han.
– Studentene får øve på noe og får tilbakemelding der og da på om det er riktig eller galt. Når du har gjort noe riktig ti ganger på rad, så kan du temaet godt nok. Det bygger opp selvtillit og mestringsfølelse, understreker underviseren, og legger til at det samtidig gir en indikasjon på hvilket faglig nivå som forventes.
Aronsen er også opptatt av at studentene får yrkesnære oppgaver digitalt, slik som å tolke en ultralyd eller en blodprøve, og at de sikres mengdetrening. I noen digitale oppgaver får de vite forskjellige symptomer, og må prosessere teknisk informasjon fram til en diagnose.
Møter studenter på Zoom
Aronsen har også «drop-in-poliklinikk» på Zoom, særlig mot slutten av semesteret. Der kan enkeltstudenter eller grupper av studenter booke tid med foreleser for å få svar på spørsmål de har.
Aronsen sier at fagene er ulike, og at det er vanskelig å lage en standardpakke med digitale løsninger som passer alle fag. De støtter seg på dialog- og prosjektgrupper med både studentrepresentanter og undervisere involvert.
En hovedutfordring er å finne gode måter å integrere digital undervisning med tradisjonell, fysisk undervisning. Vi må finne en balanse og et godt samspill mellom digitale og fysiske læringsformer for å få et helhetlig læringsmiljø, understreker underviseren.
Kan bruke mer omvendt undervisning
Han tenker blant annet økt bruk av såkalt «flipped classroom», omvendt undervisning, kan være en god måte å gå fram på. Omvendt undervisning innebærer blandet læring hvor studentene ser videoforelesninger på nett og bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning og gruppearbeid.
Aronsen sier at han og de andre i teamet er opptatt av å aktivt evaluere de ulike undervisningsoppleggene med kvantitative målinger. Det kan være i form av at studenter triller terningkast, eller mer kvalitative gjennomganger som brukerpaneler som gir tilbakemeldinger. Erfaringene med dette har gjort at vi stadig videreutvikler hvert undervisningsopplegg, forteller underviseren.
Prosjektgruppa har også alliert seg med et pedagogisk miljø, og forsøker å legge til rette for å få utført mer formell følgeforskning på effekten av FBL-undervisning.
Mye har de allerede eksperimentert med, men tanken er nå at nytt opplegg med en rekke digitale læringsformer settes sammen og testes på mer systematisk vis i vårsemesteret 2022.
Så er planen at opplegget skal evalueres og justeres, og være del av undervisningsopplegget fra 2023.