Collas-gruppen ved Avdeling for molekylærmedisin på UiO skal undersøke om en ny type transkripsjonsfaktor-hemmer kan hindre at bryst- og prostatakreft sprer seg til skjelettet. Matthews’ gruppe på Avdeling for ernæringsvitenskap skal se på hvordan immunterapi kan gjøres mer effektiv.
– Å motta midler fra Rosa sløyfe-aksjonen er en stor anerkjennelse av forskningen vi gjør for å bekjempe brystkreft, sier professor Philippe Collas. – Det er en stor motivasjon for vår forskningsgruppe.
Professor Jason Matthews sier at disse midlene representerer en utrolig innsats fra utallige individer som bidrar til å fremme brystkreftforskning.
– Å motta midler fra Rosa sløyfe-aksjonen betyr mye for meg og min forskningsgruppe, og gjør det mulig å drive forskning som kan føre til nye behandlingstilbud og bedre resultater for brystkreftpasienter, sier Matthews.
Ønsker å utvikle en ny type hemmer mot spredning
Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner.
– Fremdeles dør det mer enn 1 million pasienter årlig i USA og EU på grunn av aggressiv kreft med spredning til skjelettet. I Norge mister hvert år 600 personer livet til brystkreft, de fleste fordi sykdommen har spredt seg til andre organer, forteller Collas.
Han sier at de skal undersøke hvordan en bestemt transkripsjonsfaktor kalt RUNX2, bidrar til at brystkreft sprer seg til skjelettet.
– Vi skal så bruke denne kunnskapen til å utvikle en ny type RUNX2-hemmer basert på en klasse av molekyler kalt mikroproteiner, som kan stoppe eller bremse spredningen, sier Collas.
Håpet er at dette også vil kunne føre til færre bivirkninger enn hva dagens aggressive cellegiftbehandling gir.
Vet ikke hvorfor immunterapi fungerer ulikt
I dag får en del kreftpasienter immunterapi. Det gjelder særlig de som har en kreftsykdom som ikke lar seg operere, eller som har spredt seg. Terapien skal aktivere pasientens eget immunforsvar, så det skal klare å identifisere og angripe kreftceller. Slik kan veksten av kreftcellene bremses eller stoppe opp.
Professor Jason Matthews sier at de ser at immunterapi mot kreft fungerer veldig bra for noen, men ikke for alle.
– Hvorfor det er slik, er det ingen som vet. Vi ønsker å finne ut hvordan vi kan gjøre immunterapi mer effektiv, slik at enda flere pasienter får nytte av behandlingen. For å øke effektiviteten av immunterapi og forbedre behandling av brystkreft vil vi undersøke muligheten for å blokkere aktiviteten til to proteiner, kalt PARP7 og PARP11. Handlingene til PARP7 og PARP11 lar tumorceller unngå immunovervåking, og spre seg, noe som tyder på at hemming av aktiviteten til begge proteiner vil sette fri «bremsen» som kreftceller bruker for å unnslippe immunsystemet, sier han.