Avdeling for atferdsmedisin på Institutt for medisinske basalfag ved UiO får ros for å være et nyskapende og godt forskningsmiljø. De er en liten avdeling som holder høyt nivå innen både publisering og pasientinvolvering, og får særlig anerkjennelse for å ta de biopsykososiale sidene ved helse og sykdom på alvor.
– Vi studerer hvordan biologi, psykologi og samfunnet rundt spiller sammen. Man må se hele livssituasjonen for å kunne behandle et menneske. Det spennende i dag er at vi kan kartlegge sammenhenger mellom det som skjer i hjernen og i resten av kroppen, forklarer professor og avdelingsleder Jarle Breivik.
Et konkret eksempel er forskningsprosjektet til professor Uta Sailer om betydningen av hud-mot-hud-kontakt mellom far og premature barn. De studerer alt fra genregulering og stresshormoner hos barnet til farens subjektive opplevelse. Forskningsmetodene spenner fra biokjemiske analyser til kvalitative intervjuer.
Avdelingen påvirker klinisk praksis
I rapporten EVALMEDHELSE, har fire professorer fra ulike universiteter utenfor Norge evaluert avdelingen på følgende parametere: forskningskvalitet, betydning for medisinsk praksis, forskningsformidling og forskerutdanning.
Den høye kvaliteten på forskningen blir ifølge rapporten bevist gjennom den posisjonen avdelingen har internasjonalt. De leverer publikasjoner med stor gjennomslagskraft, sikrer seg forskningsmidler fra EU, deltar aktivt på internasjonale konferanser og samarbeider med prestisjetunge institusjoner.
Jarle Breivik er stolt og glad for de gode tilbakemeldingene, men er spesielt opptatt av én anerkjennelse som framgår av rapporten:
– Vi har scoret bra på alt, men jeg vil trekke fram det med «impact on practice». Vi får ros for at det vi gjør er direkte relevant for klinisk praksis. Både undervisningen og forskningen vår har direkte betydning for hvordan leger utøver sin gjerning. Vi ønsker å påvirke klinisk praksis i en positiv retning ved å dele kunnskap og øke bevisstheten om viktigheten av den menneskelige faktoren i helse og sykdom.
Et godt eksempel er samarbeidet med NORCOR-gruppen,som ledes fra Drammen Sykehus. De utvikler bedre metoder for å forebygge hjerte- og karsykdommer og studerer hele prosessen, fra livsstil, stress, søvn og medisiner til pasientenes opplevelser og betydningen for folkehelsen og samfunnsøkonomien.
Pasientkommunikasjon står sentralt
Rapporten trekker nettopp fram at avdelingens forskning har påvirket og vil fortsette å påvirke klinisk praksis, gjennom grep som gir et bedre og mer pasientsentrert helsevesen, forbedret klinisk kommunikasjon og støtte til pasienter og pårørende.
– Forskning, utdanning og formidling henger sammen. Vi er særlig opptatt av den menneskelige dimensjonen innen medisin og helse, og klinisk kommunikasjon står helt sentralt i vår undervisning for medisinstudenter, kommenterer Breivik.
Betydningen av god kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell kan knapt overvurderes, men denne ferdigheten kommer ikke av seg selv.
«Du kan ikke lese deg til å bli en god kommunikatør. Du må trene praktisk». Sitatet stammer fra Hanne Cathrine Lie, førsteamanuensis og undervisningsleder ved avdelingen.
Hennes forskning på oppfølging av unge kreftoverlevere er et annet eksempel på hvordan avdelingen anvender den biopsykososiale modellen i praksis: Digitalt verktøy skal hjelpe unge som har hatt kreft .
Også innen en annen form for kommunikasjon får avdelingen ros. De jobber aktivt med forskningsformidling og tilstreber å være en ressurs for forskere fra ulike fagområder, helsepersonell, pasientgrupper og allmennheten.
Atferdsforskerne underviser i psykometri
Det siste området som er vurdert, er forskerutdanning,og evalueringen slår fast at avdelingen har som mål å være et miljø som støtter unge forskere, slik at de kan blomstre og bidra til fagfeltet gjennom nyskapende tilnærminger.
– Vi utdanner blant annet ph.d.-studenter i psykometri. Det handler om hvordan man kan måle komplekse aspekter ved menneskelig erfaring, som opplevelser, symptomer og livskvalitet, forteller Breivik.
Breivik er selv ansvarlig for utviklingen av TEAM-programmet , som nå er obligatorisk for alle nye studenter på studiene i medisin, odontologi og klinisk ernæring. Det handler om å bygge tillit og gi studentene opplæring og trening i teamarbeid. Målet er å skape et inkluderende læringsmiljø og utdanne helsearbeidere som samarbeider godt med både kolleger og pasienter.
Gode råd kan inspirere
Avdeling for atferdsmedisin får svært gode tilbakemeldinger, men rapporten fra Forskningsrådet forslår også noen forbedringspunkter:
- Sikt mot å bli et enda mer framtredende, internasjonalt forskningsmiljø
- Spre de innovative praksisene innen medisinsk utdanning
- Vurder å fokusere forskningen for å oppnå større gjennomslag.
– Ja, vi kan bli enda bedre, kommenterer Jarle Breivik. Vi har både mye å lære og mye å lære bort. Det vanskeligste er nok å begrense fokuset og samle oss om færre prosjekter. Vi kan få større kritisk masse og sterkere gjennomslagskraft ved å konsentrere aktiviteten vår. Problemet er nok at det er så mye spennende å forske på.
Samlet sett opplever hele avdelingen det som svært inspirerende å få så gode tilbakemeldinger.
– Det er viktig for oss å få denne anerkjennelsen. Det tverrfaglige forskningsfeltet vårt blir ofte sett på som litt «soft», men vi opplever at det er voksende interesse for det vi driver med i samfunnet. Både politikere og folk flest etterlyser bedre kommunikasjon og samarbeid i helsevesenet, og det er nettopp det vi jobber for, avslutter Jarle Breivik.