English version of this page

Stor tildeling til forskning på hvordan hjernen bestemmer seg

Du skal åpne en dør. Hvordan bestemmer hjernen din seg for om du skal dytte eller dra døra til deg? Denne delen av hjernen får Matthijs Dorst 10 millioner i FRIPRO-midler for å forske på.

Bildet viser en mann med hvit skjorte og slips

Når du ikke helt vet hva du skal gjøre, om du skal bevege deg eller stå stille, dytte eller dra, er det hjerneområdet striatum som trer i kraft. Ny teknologi gir nye muligheter til å finne ut hvordan disse avgjørelsene tas, forklarer forsker Matthijs Dorst. (Foto: privat)

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 18. sep. 2025

– Jeg kunne nesten ikke tro det, det er helt fantastiske nyheter. Dette har vært prosjektet jeg har drømt om, sier en glad Matthijs Dorst. Forskeren fikk nylig vite at han får 10 millioner kroner i FRIPRO-midler til prosjektet «The role of Striatal Interneurons in Action Selection». Prosjektet skal holde til på Avdeling for molekylærmedisin på Institutt for medisinske basalfag.

Instituttleder Philippe Collas er veldig fornøyd. 
– Viktig tildeling til et flott forskningsmiljø. Masse gratulasjoner fra ledelsen på IMB, sier Collas.

Forsker på hjernens avgjørelser

Dorst forklarer mer om forskningsprosjektet sitt:
– Når du står foran døra, hvordan får du hånda til å ta tak i dørhåndtaket? Her kommer hjerneområdet striatum inn. Dette området spiller en viktig rolle når hjernen skal ta avgjørelser.

Når du ikke helt vet hva du skal gjøre, om du skal bevege deg eller stå stille, dytte eller dra, er det striatum som trer i kraft. Men hvordan tar hjernen egentlig disse avgjørelsene? I mange år har forskere studert hjernecellene som sender informasjon videre fra striatum. 

– Når avgjørelsen om hva du skal gjøre er tatt, sender nerveceller denne informasjonen videre til resten av hjernen, som så ender med å styre musklene våre. Men før den kommer så langt, må den vurdere alle mulige handlinger og velge den riktige. En liten gruppe av det vi kaller inter-nerveceller deler informasjon internt i striatum. Disse nervecellene er viktige for å finne den beste handlingen, men akkurat hvordan de gjør dette, har vært et mysterium for oss, forteller Dorst. 

Viktig forskning for de med Parkinsons sykdom

Nå har nye muligheter dukket opp gjennom ny bildeteknologi hvor forskerne kan gjøre opptak av aktiviteten til spesifikke inter-nerveceller i striatum. 

– Det betyr at vi endelig kan måle nøyaktig hva som skjer når vi bestemmer oss for noe. En gruppe mennesker som påvirkes mye av at inter-nervecellene ikke fungerer som de skal, er de med Parkinsons sykdom. Å vite hvordan cellene virker hos friske mennesker, vil være et viktig skritt mot å forstå hva som ikke fungerer hos de med Parkinsons sykdom, sier Dorst.

Publisert 18. sep. 2025 08:23 - Sist endret 22. sep. 2025 13:13